Den 94 år gamle prinsessen er nå den eneste gjenlevende av de tre barna til kong Olav og kronprinsesse Märtha. Prinsesse Ragnhild døde i 2012, og etter kong Haralds bortgang er det bare Astrid som står igjen av søskenflokken.
Samtidig har hun fått en helt spesiell plass i kongehistorien. Hun er den siste nålevende personen i den norske kongefamilien som ble født med kongelige foreldre på både mors- og farssiden.
Bildene av prinsesse Astrid foran kong Haralds kiste i Slottskapellet fikk derfor en historisk betydning. Under gravferden var hun den eneste norske kongelige med det som tradisjonelt blir omtalt som 100 prosent «blått blod».
På motsatt side av midtgangen satt det imidlertid en rekke utenlandske kongelige med samme type bakgrunn. Blant gjestene var det tolv personer som kunne vise til kongelig eller fyrstelig slekt gjennom begge foreldrene.
Tolv gjester med kongelig bakgrunn på begge sider
Kong Carl XVI Gustaf av Sverige, 80 år, er sønn av arvprins Gustaf Adolf av Sverige og prinsesse Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha. Både moren og faren hans ble født inn i europeiske fyrstehus.
Den spanske kong Felipe VI, 58 år, er barn av kong Juan Carlos I og Sofia, som opprinnelig var prinsesse av Hellas og Danmark. Dermed hadde også han kongelige foreldre på begge sider.
Storhertug Henri av Luxembourg, 71 år, er sønn av storhertug Jean og prinsesse Joséphine-Charlotte av Belgia. Begge kom fra kongelige familier.
Prinsesse Anne av Storbritannia, 76 år, er datter av dronning Elizabeth II og prins Philip. Faren ble født som prins av Hellas og Danmark, og Anne har derfor kongelig opphav fra begge foreldrene.
Dronning Anne-Marie av Hellas, 80 år, kom til verden som dansk prinsesse. Hun er datter av kong Frederik IX og prinsesse Ingrid av Sverige.
Kronprins Pavlos av Hellas, 59 år, er sønn av kong Konstantin II av Hellas og den danskfødte prinsesse Anne-Marie.
Det samme gjelder søsteren hans, prinsesse Alexia av Hellas, 61 år, som også er datter av Konstantin og Anne-Marie.
Broren deres, prins Nikolaos av Hellas, 56 år, har naturligvis den samme kongelige slektslinjen gjennom begge foreldrene.
Prinsesse Benedikte av Danmark, 82 år, er i likhet med søsteren Anne-Marie datter av kong Frederik IX og den svenskfødte prinsesse Ingrid.
Prinsesse Christina av Sverige, 83 år, er datter av arvprins Gustaf Adolf og prinsesse Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha. Hun er også søsteren til kong Carl XVI Gustaf.
Kronprins Alexander av Serbia, 81 år, er sønn av kong Peter II av Jugoslavia og prinsesse Alexandra av Hellas og Danmark.
Prinsesse Beatrix av Nederland, 88 år, er datter av dronning Juliana og prins Bernhard av Lippe-Biesterfeld.
Blant de norske kongelige var det likevel bare prinsesse Astrid som kunne vise til den samme bakgrunnen. Faren hennes var daværende kronprins Olav, mens moren Märtha var født prinsesse av Sverige.
Også søsknene hennes, prinsesse Ragnhild og kong Harald, hadde kongelige røtter på begge sider. Nå er begge borte, og Astrid står alene tilbake.
Foreldrene var søskenbarn
Båndet mellom familiene til kong Olav og kronprinsesse Märtha var tettere enn bare et ekteskap mellom to kongelige. De to var faktisk søskenbarn.
Kong Olavs far, kong Haakon, var bror til Märthas mor, prinsesse Ingeborg av Danmark. Dermed hadde ekteparet felles besteforeldre.
Slike forbindelser var langt fra uvanlige blant Europas kongehus på den tiden. Gjennom flere generasjoner hadde konger, dronninger, prinser og prinsesser giftet seg på tvers av landegrensene. Resultatet var at mange av de europeiske kongefamiliene allerede var nært beslektet.
Olav og Märtha hadde kjent hverandre helt siden barndommen. Under de olympiske lekene i Amsterdam i 1928 tok forholdet en ny vending da de forlovet seg i hemmelighet.
Året etter giftet de seg i Vår Frelsers kirke i Oslo, bygningen som i dag er kjent som Oslo domkirke. I forbindelse med bryllupet fikk kronprinsparet Skaugum i Asker som sitt hjem.
Eiendommen skulle senere få en sentral plass i den moderne norske kongefamiliens historie. Kong Harald bodde der med familien sin, og Skaugum ble deretter overtatt av neste generasjon. I dag er det kong Haakon, 53 år, og dronning Mette-Marit, også 53 år, som bor på gården.
Kong Olav og kronprinsesse Märtha fikk barna Ragnhild, Astrid og Harald. Familien ble rammet av sorg i 1954, da Märtha døde, bare ett år etter kong Haralds konfirmasjon.
Harald satte kjærligheten foran den gamle regelen
Det var kong Harald som for alvor skulle føre hovedlinjen i en annen retning. Som ung tronarving forelsket han seg i Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo.
Hun hadde verken prinsessetittel eller kongelig slekt. Forholdet utfordret derfor forventningene i kongehuset og forble vanskelig i en årrekke.
Harald ga likevel ikke slipp på Sonja. De fikk til slutt hverandre og ble foreldre til prinsesse Märtha Louise, som nå er 54 år, og kong Haakon, som er 53.
Begge barna hadde fortsatt bånd til Europas gamle kongehus gjennom faren. For første gang i denne grenen av familien var moren deres imidlertid ikke født kongelig.
Med Sonjas inntreden ble en flere generasjoner lang tradisjon brutt. Kongelige ekteskap var ikke lenger begrenset til personer fra andre konge- eller fyrstehus.
Kong Haakon fulgte farens vei
Senere tok kong Haakon et tilsvarende valg. Han forelsket seg i Mette-Marit Tjessem Høiby fra Kristiansand, en kvinne uten kongelig familiebakgrunn.
Paret giftet seg i Oslo domkirke i 2001. Sammen fikk de kronprinsesse Ingrid Alexandra, som nå er 22 år, og prins Sverre Magnus, som er 20.
Ingrid Alexandra skal en dag arve tronen. Hun fører den kongelige slekten videre gjennom faren, men har i likhet med ham en mor som ikke ble født inn i et kongehus.
For hver nye generasjon er dermed den gamle skikken med ekteskap mellom kongelige blitt svakere. Kongefamiliens rolle består, men sammensetningen av slekten er blitt stadig mer lik den øvrige befolkningen.
Märtha Louise valgte også utenfor kongehusene
Prinsesse Märtha Louise gjorde det samme som både faren og broren. Da hun skulle gifte seg, falt valget på en mann utenfor Europas kongelige familier.
I mai 2002 sa hun ja til forfatteren Ari Behn i Nidarosdomen i Trondheim. De fikk døtrene Maud Angelica Behn, 23 år, Leah Isadora Behn, 21 år, og Emma Tallulah Behn, 17 år.
Ekteskapet mellom Märtha Louise og Ari Behn tok slutt i 2017.
I august 2024 giftet prinsessen seg på nytt. Denne gangen var brudgommen den amerikanske selvutnevnte sjamanen Durek Verrett, som nå er 51 år. Vielsen og feiringen fant sted i Geiranger.
Dermed fortsatte også Märtha Louises gren av familien uten ektefeller fra de tradisjonelle kongehusene. Durek har riktignok hevdet at han i et tidligere liv hadde kongelig status som farao i Egypt.
Astrid gikk selv bort fra mønsteret
Prinsesse Astrid representerer den gamle kongelige slektslinjen, men hun var samtidig tidlig ute med å velge kjærligheten utenfor de europeiske fyrstehusene.
I 1961 giftet hun seg med Johan Martin Ferner i Asker kirke. Han var ingen prins, men en norsk forretningsmann og en dyktig seiler. Under OL i Helsingfors i 1952 tok han sølvmedalje i seiling.
Bryllupsfeiringen ble arrangert på Skaugum og samlet en rekke kongelige gjester. Astrid beholdt tittelen som prinsesse, men etter ekteskapet ble hennes offisielle navn prinsesse Astrid, fru Ferner.
De to fikk fem barn sammen. Cathrine Ferner er nå 64 år, Benedikte Ferner 62, Alexander Ferner 61, Elisabeth Ferner 57 og Carl-Christian Ferner 53.
Ingen av barna ble tildelt kongelige titler. Astrid og Johan Martin Ferner holdt sammen i mer enn et halvt århundre, fram til han døde i 2015, 87 år gammel.
Prinsesse Ragnhild hadde allerede vist vei
Astrid var likevel ikke den første av søsknene som valgte en ektefelle uten kongelig bakgrunn. Storesøsteren Ragnhild hadde gjort det samme flere år tidligere.
I 1953 giftet prinsesse Ragnhild seg med skipsreder Erling Lorentzen i Asker kirke. Han var ikke kongelig og hadde dessuten arbeidet som livvakt for kongefamilien. Forholdet vakte derfor betydelig oppsikt og ble betraktet som en liten skandale i samtiden.
Etter bryllupet flyttet ekteparet til Brasil. Der fikk de tre barn: Haakon Lorentzen, som nå er 72 år, Ingeborg Lorentzen Ribeiro, 69 år, og Ragnhild Lorentzen Long, 58 år.
Heller ikke deres etterkommere fikk prins- eller prinsessetitler.
Prinsesse Ragnhild døde i 2012, 82 år gammel. Ektemannen Erling Lorentzen levde til han ble 98 og døde i 2021.
Kongehuset fortsetter, men epoken er slutt
At prinsesse Astrid nå er den siste med kongelige foreldre på begge sider, betyr naturligvis ikke at den norske kongeslekten forsvinner.
Kong Haakon, kronprinsesse Ingrid Alexandra og generasjonene som kommer etter dem, vil videreføre slekten etter kong Haakon, kong Olav og kong Harald.
Det som har forsvunnet fra den norske hovedlinjen, er den gamle europeiske skikken der en kongelig nesten alltid fant sin ektefelle i et annet konge- eller fyrstehus.
Kong Olav giftet seg med den svenske prinsessen Märtha, som samtidig var søskenbarnet hans. Deres tre barn valgte derimot alle partnere uten kongelige titler. De neste generasjonene har fortsatt i samme retning.
Under avskjeden med kong Harald satt prinsesse Astrid kledd i svart i Oslo domkirke. Over brystet bar hun portrettnåler med bildene av kong Haakon, kong Olav og kong Harald. Tre konger fra hennes egen nærmeste familie samlet i ett sterkt symbol.
Etter lillebrorens død er det hun som bærer den siste levende forbindelsen til denne delen av Norges kongelige fortid. Prinsesse Astrid er den siste med en prinsesse som mor og en konge som far.
