Da Europas kongelige samlet seg for å ta farvel med kong Harald, var sorgen og alvoret det viktigste. Likevel ble også klær, smykker og små personlige detaljer nøye lagt merke til.
Gravferden var intet unntak. Antrekkene til de kongelige gjestene ble gransket, og flere av valgene fikk en symbolsk betydning langt utover selve moten.
Perler er blant smykkene som ofte brukes av kongelige i sorg. De blir forbundet med tårer, samtidig som lyse og ensfargede steiner tradisjonelt regnes som passende ved høytidelige avskjeder.

Den norske kongefamilien møtte opp i antrekk som kombinerte det tradisjonelle med et mer moderne uttrykk. Alt var holdt innenfor gravferdens strenge rammer, men enkelte detaljer skilte seg likevel ut.
Én av dem satt rundt håndleddet til dronning Sonja.
Lot den faste smartklokken bli igjen
Dronning Sonja, 89 år, har gjennom flere tiår blitt kjent for sin sterke interesse for klær og design. Hun er utdannet innen søm og har alltid hatt et sikkert blikk for snitt, materialer og gjennomførte detaljer.
Etter mange år som Norges dronning har hun trolig tilgang til en betydelig samling eksklusive smykker og klokker. De siste årene har hun likevel ofte valgt et praktisk alternativ og båret smartklokke ved både offentlige og private anledninger.
Hun er ikke alene om den vanen. Kong Haakon har brukt pulsklokke over lang tid og har selv innrømmet at han sjekker den ofte.

Under sørgegudstjenesten i Asker kirke søndagen etter kong Haralds død hadde begge sine moderne klokker på håndleddet. Sonja bar smartklokken, mens Haakon stilte med sin faste pulsklokke.
Da selve gravferden ble holdt onsdag, hadde Sonja imidlertid gjort et annet valg. Smartklokken var borte.
Forfatter og kongehusekspert Tove Taalesen legger vekt på at dronningen faktisk brukte sin Apple Watch også etter ektemannens bortgang, blant annet under sørgegudstjenesten. Endringen under gravferden var derfor tydelig.
– En Apple Watch er et praktisk hverdagsverktøy, og for meg kan det se ut som hun har byttet ut den med en mer elegant gullklokke. Kanskje en tidligere gave fra kong Harald? Det er jo lett å tenke symboler i smykker og klokker på en dag som i går, sier Taalesen.

På bildene fra onsdagen kunne man se en gullklokke rundt dronningens håndledd. Hun bar den også under mottakelsen på Slottet etter gravferden.
Det er ikke kjent om klokken faktisk var en gave fra kong Harald. Likevel fikk byttet mange til å tenke på muligheten for at Sonja hadde valgt en gjenstand med en privat og følelsesmessig betydning på dagen da hun tok sitt siste farvel.
Den lille detaljen passet inn i dronningens ellers stilrene uttrykk. Smartklokken som vanligvis følger henne, måtte denne gangen vike for noe langt mer klassisk.
Charlene skilte seg ut blant kvinnene
Sonjas gullklokke var ikke det eneste motevalget som skapte oppmerksomhet under gravferden. Også fyrstinne Charlene av Monaco, 48 år, fikk mange reaksjoner etter seremonien.
Hun møtte sammen med fyrst Albert og framsto tydelig preget av den alvorlige dagen. Samtidig skilte antrekket hennes seg ut fra de andre kongelige kvinnene.
Mens de fleste hadde valgt kjole eller skjørt, stilte Charlene i en svart buksedress. Hun var den eneste kvinnen i følget som gikk for denne løsningen.

Den klassiske dressen kom fra Dior og skal ha en nypris på nærmere 65 000 norske kroner. Til antrekket bar fyrstinnen en liten veske fra det samme motehuset.
Også den hadde en oppsiktsvekkende prislapp. Vesken skal koste rundt 48 000 kroner, mer enn mange får utbetalt i løpet av en hel måned.
Dressen og vesken alene løftet dermed den samlede prisen til godt over 100 000 kroner. Da er verken skoene eller smykkene hun brukte, tatt med i regnestykket.
Den høye verdien ble raskt et samtaleemne, men det var først og fremst selve valget av buksedress som skapte diskusjon. Spørsmålet var om fyrstinnen hadde beveget seg utenfor den kongelige etiketten ved å droppe kjolen.
Holdt seg innenfor reglene
Kongelige kvinner har tradisjonelt møtt i kjole eller skjørt ved gravferder og andre sørgehøytider. Det betyr likevel ikke at bukser automatisk blir oppfattet som respektløst eller upassende.
Protokollekspert Marta Callejo mener Charlenes antrekk var moderne, men samtidig fullt akseptabelt. Den svarte dressen holdt seg innenfor rammene som gjelder ved en kongelig gravferd.
Callejo forklarer at hensikten med svarte klær er å unngå å trekke oppmerksomhet mot seg selv. Antrekket skal la personen gli visuelt inn i bakgrunnen og la alvoret ved anledningen stå i sentrum.

Når en monark har gått bort, handler klærne ikke lenger først og fremst om trender eller personlig profilering. Da blir respekt det avgjørende.
Det betyr likevel ikke at alle må kle seg helt likt eller gi avkall på sin egen identitet. Personlig stil kan fortsatt komme fram, så lenge den tilpasses situasjonen.
En person kan beholde sin foretrukne silhuett og samtidig følge protokollen gjennom riktig farge, stoff, tilbehør og sminke. Det var nettopp dette fyrstinne Charlene gjorde med sin svarte, klassiske dress.
Dersom en kvinne velger kjole ved en slik anledning, finnes det tydeligere grenser for lengden. En kjole som ender over kneet, kan regnes som for avslørende i en høytidelig gravferd.
Bukser har derimot fått en naturlig plass i moderne formelle sammenhenger. Så lenge de inngår i en klassisk svart dress, blir de ansett som et passende valg.
Charlene brøt derfor ikke etiketten. Hun viste at et moderne uttrykk kan fungere også under en svært tradisjonell seremoni, så lenge fargene, snittet og helheten signaliserer verdighet.
To svært ulike detaljer ble dermed stående igjen etter kong Haralds gravferd. Dronning Sonja la bort sitt praktiske hverdagsverktøy og valgte en elegant gullklokke som kan ha hatt en personlig betydning. Fyrstinne Charlene beholdt sin karakteristiske stil i en kostbar buksedress som skilte henne fra alle de andre kvinnene.
Begge valgene ble lagt merke til, men av helt forskjellige årsaker. Sonjas klokke skapte tanker om kjærlighet, minner og skjult symbolikk. Charlenes antrekk startet en diskusjon om kongelig etikette, moderne stil og en samlet prislapp på mer enn 100 000 kroner.
