Kong Harald ble fulgt til sitt siste hvilested 9. september. Da dørene til Oslo domkirke åpnet for den nasjonale avskjeden, møtte Norge en høytidelig seremoni fylt med langt mer enn tradisjonelle salmer og faste kongelige ritualer.
Flere av innslagene bar et tydelig personlig preg. Musikken, tekstene og menneskene som fikk plass i kirken, fortalte også historien om Harald som ektemann, far, bestefar og folkekonge.
Nå bekrefter Slottet at dette ikke var tilfeldig. Kongens nærmeste familie var selv involvert i arbeidet med gravferden og formet seremonien sammen med kirken.
– Kong Haralds nærmeste familie og kirken har sammen laget en ramme for gravferden. Det er lagt vekt på å skape en seremoni som inkluderer folkekjære tekster, salmer, sanger og musikere når nasjonen samles for å minne kong Harald, skriver Slottet.
Det betyr at flere av valgene som berørte seerne, også var forankret hos dem som kjente kongen aller best. Familien var med på å sette tonen for det siste farvel og sørget for at seremonien viste flere sider av mannen bak kronen.
Om kong Harald selv hadde uttrykt konkrete ønsker for sin egen gravferd, er fortsatt ikke avklart. Slottet har ikke gitt noe svar på dette spørsmålet.
Prøysen-valget traff rett i hjertet
Blant alle de musikalske innslagene var det særlig Alf Prøysens «Jørgen Hattemaker» som fikk stor oppmerksomhet. Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte sangen, mens Andreas Aase akkompagnerte dem på gitar.
Valget av akkurat denne teksten ble oppfattet som en sterk påminnelse om kong Haralds folkelige side. Kommentator Sigrid Hvidsten reagerte kraftig da hun hørte sangen under gravferden.
– Det som virkelig slår meg i bakken, er valget av Prøysen og «Jørgen Hattemaker». At den er valgt, sier så utrolig mye om kong Harald som person, sa hun.
Prøysens tekst handler om verdighet og om at menneskeverdet ikke avgjøres av rang eller sosial posisjon. For mange passet budskapet tett sammen med bildet av Harald som en konge som møtte mennesker med varme, uansett hvem de var.
– Han var konge, men hadde likevel en nærhet og varme til alle, uansett hvilken posisjon de hadde i det norske samfunnet. «Gresset er grønt for alle», synger Prøysen. Jeg liker også valget av Åge Aleksandersen. Han er jo på en måte folkekongen han også, fortsatte Hvidsten.
Sammensetningen av Prøysen og Aleksandersen fikk dermed en dobbel betydning. En folkekjær sang ble båret fram av en artist som gjennom flere tiår har hatt en helt egen plass hos det norske publikummet.
Åge ble sterkt preget
Åge Aleksandersen hadde ikke ventet å få en slik oppgave. Etter seremonien fortalte han at forespørselen om å opptre i kongens gravferd kom overraskende på ham.
Selv for en artist med et langt liv på scenen ble opplevelsen inne i Oslo domkirke noe utenom det vanlige. Møtet med sorgen, stillheten og stundens alvor satte dype spor.
– Jeg må si at det jeg opplevde i kirken i dag, det tok meg veldig. Jeg har vært med på mye, men dette var noe helt, helt annet, sa Aleksandersen etterpå.
Ordene fortalte hvor sterkt dagen hadde virket også på dem som sto foran forsamlingen og skulle bære seremonien videre gjennom musikken.
Ingrid Alexandra støttet broren og sang med
Et annet nært øyeblikk oppsto under framføringen av «Abide with me». Kameraene fanget flere tydelige reaksjoner blant både familien og de inviterte gjestene.
Statsminister Jonas Gahr Støre tørket bort flere tårer mens salmen fylte kirkerommet. Finansminister Jens Stoltenberg sang med.
Også kronprinsesse Ingrid Alexandra deltok i salmen. Hun ble filmet mens hun sang refrenget, men like før hadde hun vendt oppmerksomheten mot lillebroren.
Den 22 år gamle kronprinsessen la en trøstende hånd på skulderen til prins Sverre Magnus. Det var en liten og spontan bevegelse, men i det tunge øyeblikket sa den mye om samholdet mellom søsknene.
Deretter sang Ingrid Alexandra videre sammen med resten av kirken. Scenen ble stående som et av gravferdens mest personlige bilder: En storesøster som først støttet broren, før hun selv forsøkte å holde fast i salmens ord.
En sang skrevet til Harald og Sonja
Også åpningen av seremonien hadde en direkte forbindelse til kong Harald og dronning Sonja. Koret innledet med «No stig vår song».
Teksten ble skrevet av Edvard Hoem i forbindelse med kongeparets 70-årsdager i 2007. Da sangen nå lød i Haralds gravferd, fikk ordene en ny og langt mer sår betydning.
Det som opprinnelig var skrevet for å markere en felles milepæl i livet til Harald og Sonja, ble 19 år senere brukt da dronningen og resten av Norge måtte ta farvel med kongen.
På den måten bandt musikken sammen flere perioder av kongeparets liv. Feiring og sorg møttes i den samme teksten, mens Sonja satt i kirken uten mannen hun hadde delt så mange tiår med.
Familien valgte det folkelige
Helheten i programmet viste at familien ønsket en gravferd som var både kongelig og gjenkjennelig. De høytidelige rammene var på plass, men de fikk selskap av tekster og artister som nordmenn hadde et nært forhold til.
Valget av «Jørgen Hattemaker» løftet fram likheten mellom mennesker. «No stig vår song» førte tankene tilbake til Harald og Sonjas felles historie. «Abide with me» skapte et rom der sorgen fikk komme tydelig til uttrykk.
Dermed ble ikke mannen bak kongetittelen borte i protokoll og prakt. De personlige innslagene viste en konge som hadde ønsket nærhet til folket, og en familie som ville la denne siden av ham prege den siste avskjeden.
Gravferden ble samtidig gjennomført med den verdigheten som følger når en norsk monark dør. Kongefamilien satt samlet i Oslo domkirke sammen med utenlandske kongelige, statsoverhoder, politikere og representanter for det offisielle Norge.
Over 100 000 fylte Oslos gater
Sorgen var ikke begrenset til menneskene inne i kirken. Mer enn 100 000 personer møtte fram langs prosesjonsruten gjennom Oslo for å se kong Harald bli ført gjennom hovedstaden én siste gang.
Mennesker sto tett langs gatene. Mange hadde med seg flagg, blomster og personlige hilsener. Andre møtte bare opp i stillhet for å få et siste glimt av båren.
Enda flere fulgte begivenheten hjemmefra. TV-sendingene samlet et publikum på et historisk nivå.
Nesten 2,3 millioner mennesker i alderen 2 til 79 år var innom NRKs hovedkanal og NRK Super i løpet av dekningen. Tallet ble beskrevet som det høyeste som noen gang er registrert.
De enorme seertallene viste hvor sterkt kong Haralds bortgang hadde grepet nasjonen. Selv dem som ikke kunne møte opp i Oslo, ønsket å følge familien og være til stede gjennom skjermen.
Ført til sitt siste hvilested
Etter gudstjenesten forlot båren Oslo domkirke og ble ført videre til Akershus festning. Langs veien fortsatte folkemengden å ta farvel.
Deretter ble kong Harald stedt til hvile i en sarkofag i Det kongelige mausoleum. Han fikk sitt siste hvilested i den historiske rammen der også andre medlemmer av den norske kongefamilien hviler.
Bak den storslåtte og nasjonale markeringen lå det samtidig en families private sorg. Dronning Sonja hadde mistet sin ektemann, barna sin far og barnebarna sin bestefar.
Det var nettopp dette som ble synlig gjennom de små valgene. Familien var ikke bare til stede under seremonien. De hadde vært med på å forme den.
Salmene, musikerne og de folkekjære tekstene ga derfor et siste portrett av kong Harald. Ikke bare som Norges konge, men som mannen familien ønsket at hele nasjonen skulle huske.
