Blant alle de høytidelige detaljene under kong Haralds gravferd var det fire enkle navn som fikk mange til å stoppe opp. På kransen fra kong Haakons nærmeste familie sto det ikke kongelige titler eller fulle navn.
Hilsenen var signert «Haakon, Mette, Ingrid og Magnus».
Det siste navnet vakte særlig nysgjerrighet. Offentligheten kjenner ham som prins Sverre Magnus, men hjemme i familien har 20-åringen lenge bare blitt kalt Magnus.
Ingen av kongehusekspertene kjenner den konkrete årsaken til at det ble akkurat mellomnavnet som festet seg. Den private navnebruken er likevel ikke ny. Familien skal ha omtalt prinsen som Magnus helt siden han var liten.
Sorgen var både kongelig og privat
Gravferden etter kong Harald ble holdt i Oslo onsdag denne uken. For landet var det avskjeden med en konge. For menneskene på første benk handlet dagen om å miste en ektemann, far, bestefar, bror og onkel.
Kong Haakon og dronning Mette-Marit, begge 53 år, satt fremst i Oslo domkirke sammen med kronprinsesse Ingrid Alexandra, 22 år, prins Sverre Magnus, 20 år, og dronning Sonja, 89 år.

Flere av familiemedlemmene hadde lommetørklær klare. Det var en kontrollert, men tydelig følelsesladet avskjed.
Rundt kong Haralds båre sto blomsterhilsener fra både inn- og utland. Langs veggene hang kranser fra organisasjonene kongen hadde vært høy beskytter for.
Nærmest båren sto blomstene fra hans egen familie. Her var tonen en helt annen enn i de formelle hilsenene.
Ett enkelt ord på kransen
På kransen fra Haakon og familien sto det bare «Takk». Under dette korte ordet var navnene Haakon, Mette, Ingrid og Magnus skrevet opp.
Ingen titler. Ingen fulle kongelige navn. Bare de navnene familien bruker når dørene er lukket og det offisielle livet legges til side.
Dronning Mette-Marit blir kalt Mette i private sammenhenger. Kronprinsesse Ingrid Alexandra omtales som Ingrid, mens prins Sverre Magnus kalles Magnus.

Kong Haakons fulle navn er Haakon Magnus, men i familien bruker han Haakon. For sønnen har det motsatte skjedd. Der er Sverre lagt bort i dagligtalen, mens Magnus har blitt navnet alle benytter.
Det gjorde kransen til noe mer enn en kongelig blomsterhilsen. Ordene kom fra en familie som hadde mistet en av sine aller nærmeste.
Ingrid brukte navnet offentlig
At prinsen går under navnet Magnus privat, har vært synlig også tidligere. Da Ingrid Alexandra intervjuet lillebroren i forbindelse med 18-årsdagen hans, brukte hun konsekvent navnet Magnus.
Hun kalte ham ikke Sverre eller Sverre Magnus én eneste gang. Samtalen mellom søsknene ga dermed et sjeldent innblikk i hvordan de snakker til hverandre når det offisielle preget forsvinner.
Kongehusekspert Caroline Vagle har ingen sikker forklaring på hvorfor familien valgte bort prinsens første fornavn i hverdagen.

– Jeg vet ikke hvorfor de bare bruker Magnus, men så vidt jeg vet har de kalt ham det helt siden han var liten. Det har nok rett og slett blitt det naturlige navnet de bruker på ham, sier hun.
Det kan altså være så enkelt som at Magnus føltes riktig fra starten. Når et navn først blir brukt gjennom hele barndommen, er det ofte dette som følger personen videre – uansett hva som står i de offisielle dokumentene.
Magnus-navnet kommer fra faren
Navnet er heller ikke tilfeldig plassert i familien. Kong Haakon fikk Magnus som mellomnavn da han ble født.
Da sønnen senere fikk navnene Sverre Magnus, ble det lagt vekt på de lange norske tradisjonene som er knyttet til begge.
– Det er jo hyggelig at Magnus også har vært Haakons mellomnavn. Da navnet ble valgt, ble det lagt vekt på de lange norske tradisjonene knyttet til både Sverre og Magnus, forklarer Vagle.
Prinsens fulle navn bærer dermed med seg både familiebånd og norsk kongshistorie. Nå som kong Harald er død, har Sverre Magnus dessuten fått en ny plass i arverekken.
Kronprinsesse Ingrid Alexandra står først og skal etter planen bli dronning etter faren, kong Haakon. Lillebroren Magnus er nå nummer to i rekken til den norske tronen.
Et navn med tung kongelig historie
Sverre og Magnus er to navn som har dype røtter i norsk middelalderhistorie.
Sverre Sigurdsson var konge av Norge fra 1184 til 1202. Han kom til makten etter å ha beseiret kong Magnus Erlingsson sammen med birkebeinerne i 1184.
Også Magnus har blitt båret av flere norske konger. Kombinasjonen Sverre Magnus gir derfor prinsen et navn med en svært tydelig forbindelse til landets monarkiske fortid.
Likevel er det det andre navnet som har fått leve i familien. Den historisk tunge kombinasjonen blir brukt i offisielle sammenhenger, mens «Magnus» tilhører hjemmet, foreldrene og søsteren.
Kontrasten ble ekstra tydelig under gravferden. En prins med et av de mest kongelige navnene i landet tok privat farvel med bestefaren uten tittel og uten hele navnet sitt.
Ikke en hilsen fra institusjonen
Forfatter og kongehusekspert Tove Taalesen mener det er viktig å skille kransen fra de offisielle markeringene under gravferden.
Hun oppfatter ikke teksten som en formell hilsen fra Kongehuset. Dette var familien som snakket direkte til mannen de hadde mistet.
– Jeg oppfatter kransen som familiens private hilsen til ektemann, far og bestefar, ikke som en offisiell hilsen fra Kongehuset. Derfor er det også helt naturlig at de bruker navnene de bruker i familien, sier Taalesen.
Når kransen leses på denne måten, blir også det korte ordet «Takk» sterkere. Familien forsøkte ikke å oppsummere kong Haralds lange liv eller hans betydning for nasjonen.
De sa bare det mest grunnleggende. Takk for tiden, nærheten og livet de hadde delt med ham.
Det private preget gjorde hilsenen sterkere
Taalesen peker på at alle de fire navnene fulgte familiens egen dagligtale.
– Mette-Marit kalles Mette, Ingrid Alexandra kalles Ingrid, Haakon Magnus kalles Haakon og Sverre Magnus kalles Magnus. Akkurat det private preget gjør egentlig kransen enda sterkere.
Blomsterhilsenen skilte seg dermed fra de mange kransene som representerte institusjoner og organisasjoner. Disse markerte kongens offentlige arbeid. Kransen fra Haakon, Mette, Ingrid og Magnus handlet om Harald hjemme.
Etter gravferden viste kongefamilien seg på Slottsbalkongen og hilste på folket. Igjen møtte de offentligheten som kongelige representanter med nye plikter etter Haralds bortgang.
Men ved båren i Oslo domkirke hadde de lagt titlene til side. Der sto bare fire fornavn og ett enkelt ord.
Og mellom «Ingrid» og «Magnus» lå et sjeldent glimt av familien bak fasaden – og av den private prinsen som nesten aldri blir kalt Sverre av dem som kjenner ham best.
