Et medisinsk dokument som aldri var ment for offentligheten, kaster nytt lys over en av de mest avgjørende overgangene i skandinavisk kongehistorie. Notatet ble skrevet av en kongelig livlege, består av 14 sider og inneholder svært private opplysninger om kong Frederik VII.
Dokumentet viser at den danske kongen hadde en medfødt misdannelse i underlivet. Tilstanden kan ha gjort det vanskeligere for ham å få barn, og barnløsheten hans fikk konsekvenser som senere strakte seg helt frem til den norske tronen.
Frederik VII var konge av Danmark fra 1848 til 1863. Han giftet seg tre ganger, men fikk aldri noen arving. I mer enn 150 år har årsaken vært omgitt av spørsmål, rykter og spekulasjoner.
Nå har historikerne Asser Amdisen og Lars Oskan-Henriksen fått tilgang til dokumentet fra Kongehusets Privatarkiv i Rigsarkivet. Det ble skrevet av Johan Jacob Georg Lund, som var Frederik VIIs livlege gjennom mer enn 20 år.
I notatet beskriver legen kongens kjønnsorganer og skriver at Frederik «var i ringe grad hypospadiens».
Den medisinske betegnelsen er hypospadi. Det er en medfødt tilstand der urinrørets åpning ikke sitter ytterst på penis, men på undersiden. I enkelte tilfeller kan dette gjøre det vanskeligere å få barn.
Opplysningene hadde ikke tidligere vært kjent offentlig. Dokumentet gir derfor en mulig medisinsk forklaring på hvorfor Frederik VII døde uten etterkommere og hvorfor den direkte oldenborgske hovedlinjen mistet den danske tronen.
Forfatter Lars Oskan-Henriksen mener funnet setter punktum for mye av den gamle sladderen som har fulgt kongen.
– Det er viktig å forstå at dette jo ikke bare handler om en mann som har vanskelig for å få barn. Dokumentet rydder den gamle sladderen av veien og gir en bedre forståelse av hvorfor det nesten 400 år gamle danske dynastiet tok slutt. Nå vet vi hvorfor det gjorde det, sier han.
Legenotatet var skrevet med tanke på varig fortrolighet. Først mer enn 160 år etter Frederiks død har historikerne fått innsyn i den intime beskrivelsen.
Frederik VII døde barnløs 15. november 1863. Med ham forsvant den direkte oldenborgske hovedlinjen fra Danmarks trone.
Allerede før dødsfallet var det klart at landet kunne bli nødt til å finne en arving fra en annen del av kongefamilien. Valget falt på prins Christian av Glücksborg.
Christian var ikke en tilfeldig kandidat. Han tilhørte en sidegren av det oldenborgske fyrstehuset og hadde familiebånd til tidligere danske monarker. Gjennom arvefølgeloven fra 1853 ble retten hans til tronen formelt sikret.
Ti år senere døde Frederik VII, og prins Christian overtok som kong Christian IX. Dette tronskiftet ble også begynnelsen på den delen av historien som senere fikk stor betydning for Norge.
Christian IX fikk sønnen Frederik VIII. En av Frederik VIIIs sønner var prins Carl av Danmark.
Da unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905, trengte det selvstendige Norge en konge. Valget falt på prins Carl, som tok navnet Haakon VII.
Christian IX var dermed farfaren til Norges nye konge. Den samme slektslinjen fortsatte gjennom kong Olav V og kong Harald V og frem til kong Haakon VIII.
Dagens kong Haakon og kronprinsesse Ingrid Alexandra er begge etterkommere av Glücksborg-slekten, som overtok den danske tronen etter at Frederik VII døde uten barn.
Det gamle legenotatet får dermed en overraskende forbindelse til dagens norske kongehus. Dersom Frederik VII hadde fått en sønn som kunne arve den danske tronen, kunne arverekken ha utviklet seg på en helt annen måte.
I et slikt scenario er det ikke sikkert at Glücksborg-grenen ville fått den samme posisjonen. Dermed kunne også valget av prins Carl som Norges konge i 1905 fått et annet utfall.
Den intime medisinske opplysningen gir ingen sikker fasit på alt som skjedde, men den kan forklare hvorfor Frederik VII ikke etterlot seg en direkte arving. Barnløsheten åpnet døren for slekten som senere ga Norge kong Haakon VII, Olav V, Harald V og Haakon VIII.
Timingen på offentliggjøringen er samtidig oppsiktsvekkende. Bare noen dager tidligere fikk en helt annen historie om en kongelig livlege ny oppmerksomhet.
Den saken gjelder den mer enn 20 år gamle teorien om hvem som var kong Olav Vs biologiske far. Hypotesen ble presentert av Tor Bomann-Larsen i boken «Folket» fra 2004.
Forfatteren lanserte der en teori om at kong Haakon VII kanskje ikke var Olavs biologiske far. Han mente dronning Maud kan ha blitt kunstig inseminert under et hemmelig opphold i London i 1902.
Mauds livlege, sir Francis Laking, og legens sønn Guy Laking ble trukket frem som mulige donorer. Bomann-Larsen har hele tiden understreket at hypotesen aldri er blitt bekreftet.
Teorien skapte kraftige reaksjoner. Historiker Bodil Katarina Nævdal avviste den og mente at kildene ikke ga grunnlag for å hevde at noen andre enn Haakon VII var Olavs biologiske far.
Slottet tok også tydelig avstand fra påstanden.
– Kongen har ingen opplysninger som skulle tilsi at kong Olav ikke skulle være sønn av kong Haakon, het det i en uttalelse fra kong Harald i 2004.
De to historiene må holdes tydelig adskilt. I Frederik VIIs tilfelle finnes det nå et konkret notat skrevet av kongens egen livlege. Det dokumenterer en medfødt tilstand som kan ha bidratt til at han ikke fikk barn.
Påstanden om kong Olavs biologiske opphav er derimot fortsatt en omstridt hypotese som verken er bekreftet eller endelig avkreftet.
Likevel finnes det en slående parallell. To kongelige livleger står sentralt i hver sin fortelling om blodslinjen som til slutt førte frem til Norges trone.
Den ene historien handler om et hemmeligholdt medisinsk funn som kan forklare slutten på et nesten 400 år gammelt dansk dynasti. Den andre handler om en ubekreftet teori rundt opphavet til en norsk konge.
Mer enn 160 år etter Frederik VIIs død har livlegens private notat dermed blitt en viktig brikke i forståelsen av hvorfor Glücksborg-slekten overtok – og hvordan Norge endte med kongefamilien landet har i dag.
