Leah Behn fikk både familienstøtte og bedre poeng under lørdagens «Skal vi danse». På tribunen satt prinsesse Märtha Louise klar med heiarop og plakater. En samtale med pressen ønsket hun derimot ikke.
Kvelden kom etter en uke med omfattende oppmerksomhet rundt prinsessen og ektemannen Durek Verrett. Mandag ble det kjent at Märtha Louise, 55, og Verrett, 51, hadde saksøkt flere personer fra hans tidligere omgangskrets. Erstatningskravet er omtalt som 768 millioner kroner.
Blant forholdene søksmålet omfatter, er påståtte ærekrenkelser og brudd på taushetsavtaler. Flere av uttalelsene paret reagerer på, har tidligere vært offentliggjort. Søksmålet ble levert mens kongefamilien sørget over kong Haralds bortgang.
Men da Märtha kom til studioet på Fornebu utenfor Oslo lørdag, var det datterens dans som sto på programmet.
Leah, 21, konkurrerer med jevngamle Andreas Hiim. Denne kvelden skulle de prøve seg på quickstep, med ungdomskomedien «Clueless» som inspirasjon og No Doubts «Just a Girl» som musikk.
Moren hadde kommet for å følge dem fra salen.
Smilte, men gikk videre
Ved ankomsten ble Märtha møtt med en hilsen fra en journalist. Hun svarte vennlig og stoppet et lite øyeblikk.
– Hei, hei.
Så fikk hun vite hvem som ønsket å snakke med henne. Da fortsatte hun raskt mot inngangen.
– Beklager, sa prinsessen før hun gikk inn.
Det ble dermed ingen samtale om uken som hadde gått. Inne i studioet tok hun i stedet plass sammen med yngstedatteren Emma Tallulah Behn, 18, og en venninne.
De hadde sørget for ekstra synlig støtte til Leah: to fargerike heiaplakater var med på tribunen.
Også Jostein Hamar, 20, fra guttegruppa Streetboys fulgte sendingen fra salen. Artisten har tidligere blitt koblet romantisk til Leah, men ingen av dem har offentlig bekreftet at de er kjærester.
Dette var heller ikke første gang Hamar satt sammen med familien hennes under dansekonkurransen. Han har vært en del av publikummet ved tidligere sendinger også.
Plakatene måtte hentes frem igjen
Mens Leah og Andreas forberedte seg på kveldens opptreden, oppsto det en liten utfordring for heiagjengen.
I en pause kom Emma bort til presserommet. Begge plakatene hennes hadde falt ned under tribunen, og hun trengte hjelp til å få dem tilbake.
En journalist krøp inn under setene og hentet dem frem. Dermed kunne heiautstyret igjen tas i bruk.
Emma møtte hjelpen med et smil.
– Tusen takk skal du ha.
Det var en liten hendelse i en ellers travel studiokveld, men for familien betydde plakatene at de kunne fortsette å vise støtten fra plassene sine.
Leah møtte også publikum i pausene. Hun stilte opp på en rekke selfier, men det ble ingen samtale med journalisten som forsøkte å få et intervju. Da måtte hun tilbake bak scenen.
Heller ikke etter at sendingen var over, lot et intervju med henne seg gjennomføre.
Barndomsdrømmen fikk plass på dansegulvet
Filmkvelden ga Leah muligheten til å gå inn i en rolle hun hadde sett for seg lenge.
Før quickstepen fortalte hun TV-seerne:
– Jeg har drømt helt siden jeg var liten å være en liten diva.
Med «Clueless» som utgangspunkt fikk hun og Andreas en tydelig karakter å bygge nummeret rundt. Til «Just a Girl» gikk de inn i dansen med energi, og innsatsen ble lagt merke til ved dommerbordet.
Nadya Khamitskaya, 43, ga Leah en klar tilbakemelding:
– Du eier hver bevegelse du gjør.
Da poengene ble lagt sammen, endte paret på 26. Det var en forbedring på fire poeng fra forrige sending.
For Leah ble kvelden dermed både en anledning til å spille ut en gammel drøm og et nytt steg fremover i konkurransen.
Andreas har jobbet tett med henne gjennom høsten. Han beskriver samarbeidet med stor entusiasme.
– Det er skikkelig gøy. Det har vært en veldig fin reise til nå. Vi ser bare fram til hva som skjer videre.
Treningen gir et sted å rette oppmerksomheten
Det ukentlige arbeidet handler om langt mer enn minuttene publikum ser på TV. Nye danser skal læres, bevegelser skal sitte, og et nytt nummer må være klart hver uke.
Andreas mener denne rytmen kan gi deltakerne et pusterom fra det som skjer ellers.
– Det har jo skjedd mye greier. Så er det veldig deilig å ha dansen og treningene vi kan komme til i denne boblen.
Han beskriver en hverdag der oppgavene hele tiden krever oppmerksomhet.
– Det blir et fristed. Det er så hektisk nå. Det er nytt show hver uke, så da rekker man ikke å tenke over så mye annet.
På spørsmål om hvordan Leah møter arbeidet, trenger han ikke lang betenkningstid.
– Veldig dedikert. Veldig kjekt å jobbe her.
Engasjementet stopper heller ikke ved døren til treningssalen. Andreas opplever at menneskene rundt henne følger opp og møter frem.
– Familien og venner kommer og backer Leah. Alle er bare så engasjerte. Så det er egentlig bare en fin ting.
Han trekker særlig frem hvordan hun bruker personligheten sin når koreografien gir henne en rolle å spille.
– Den utstrålingen til Leah, den er helt fantastisk. Og som vi så i dag, så er det skikkelig gøy når du får en sånn rolle og bare fyller den ut akkurat som hun gjør.
Oppmerksomheten kan bli mye
Støtten fra publikum er verdifull, men Andreas legger ikke skjul på at mengden oppmerksomhet av og til kan være krevende for Leah.
– Av og til vet jeg at det kan bli litt mye for Leah. Men det er òg veldig viktig og kjekt at hun får så mye popularitet og så mye fine kommentarer på dansen.
Høsten har også rommet hendelser utenfor konkurransen. Leah mistet morfaren, kong Harald, i august. Denne uken har morens søksmål fått stor plass i offentligheten.
Andreas ønsker ikke å utdype familieforholdene. Han holder fast ved det han selv ser i samarbeidet.
– Hun koser seg, og det er det viktigste for meg.
For ham er det nettopp gleden ved dansen og arbeidet de gjør sammen som står i sentrum.
Besteforeldrene gledet seg til å se henne
Blant dem som hadde kommet for å støtte Leah, var også farmoren Marianne Behn, 73, og farfaren Olav Bjørshol, 74.
Før sendingen var begge i godt humør. Marianne hadde allerede sett barnebarnet på parketten én gang denne sesongen.
– Jeg var her en gang før på premieren og gleder oss veldig til å se henne danse. Jeg elsker jo dans, og veldig hyggelig å se på henne lære, forteller Marianne.
For henne har bevegelse vært en viktig del av livet i mange år. Hun har undervist i eurytmi ved Steinerskolen og holder fortsatt på med bevegelseskunsten, der blant annet musikk og språk uttrykkes gjennom kroppen.
– Jeg liker det veldig godt, og er veldig glad i dans og bevegelser.
Olav deler interessen. Da samtalen kom inn på dans, tok han samtidig anledningen til å gi kona en kjærlighetserklæring.
– Jeg elsker dans, og jeg elsker min kone!
Marianne fikk ham med på jazzballett
Danseinteressen ga også plass til et minne fra den gangen Marianne og Olav var unge kjærester.
Olav fortalte at hun en gang forsøkte å få ham med som danser i en forestilling.
– Er du klar over at Marianne prøvde å få meg til å danse jazzballett på et teaterstykke hun satte opp?
Marianne hadde regi og trengte menn på scenen. Hun inviterte derfor både Olav og Hans-Olav Forsang, som tidligere jobbet som fotograf.
Det krevde litt overtalelse, men Olav stilte opp.
– Han var litt nølende, men han ble med, og det var veldig stas, forteller Marianne humrende.
Hun har dessuten selv fått spørsmål om å delta i «Skal vi danse». Den gangen endte hun med å takke nei.
– Da smilte jeg og tenkte: Ja ja, hadde jeg vært ti år yngre, samtidig hadde jeg en jobb som lot seg vanskelig kombinere med en deltakelse. Så det ble nei fra meg.
Nå er det i stedet Leah hun følger fra salen.
Konsentrasjonen kan skyve støyen unna
Marianne tror det intensive arbeidet med en dans kan gjøre det lettere å legge andre tanker til side for en stund.
– Det er så intenst når du går inn for noe, sånn som en dans er. Så er du nødt til å konsentrere deg. Så mye av det som er støy rundt … Det forsvinner litt, tror jeg. Sånn tenker jeg.
Når hun vurderer barnebarnets opptreden, er det særlig måten Leah tar dansegulvet i bruk på som imponerer henne.
– Jeg syns Leah er veldig flink til å bruke rommet. Og hun gir alt på en måte.
Også dommer Jan Thomas, 59, kjenner den særegne konkurransehverdagen fra innsiden. Han har selv vært deltaker og vet hvor mye tid som går med til øving.
– Man er jo sammen med danserne hver dag. Man trener flere timer om dagen. Man terper, man terper, man terper. Man blir jo som en familie, og det er sånn klisjé, men det er virkelig sånn det er.
Lørdag var han i studio sammen med ektemannen Harlem Alexander.
Jan Thomas husker hvordan alt annet måtte vente
Når temaet er hvordan deltakerne håndterer belastninger utenfor programmet, peker Jan Thomas på hvor fullstendig dansen kan ta over.
– Jeg tror at når du er her, så er det altoppslukende.
Han husker selv hvordan andre oppgaver ble vanskeligere å følge opp mens han konkurrerte.
– At man sitter i styrer, og man har en business man skal gjøre, og alle rundt deg er ganske fortvilet.
Likevel er det ikke frustrasjonen hos dem rundt som preger minnene hans sterkest. Det er følelsen av å få gå inn i en annen tilværelse.
– Å få komme her og bare forsvinne inn i et eller annet nydelig eventyr. Det var en veldig fin følelse.
For Jan Thomas ble treningen, fellesskapet og opptredenene en opplevelse han fortsatt ser tilbake på med glede.
Bonsaksen bruker erfaringene fra ishockeyen
Alexander Bonsaksen, 39, har en annen bakgrunn, men kjenner godt til kravet om å holde oppmerksomheten på oppgaven.
Den tidligere ishockeyspilleren trener med Rikke Lund. Enkelte dager kan arbeidet strekke seg fra klokken ni om morgenen til ni om kvelden.
Lørdag gikk han inn i rollen som Maverick fra «Top Gun», filmklassikeren med Tom Cruise i hovedrollen. Nummeret startet med Alexander på en motorsykkel.
Fra idrettskarrieren har han med seg en måte å møte krevende situasjoner på.
– Jeg har lært gjennom lang tid ved idretten å fokusere på det jeg får gjort noe med.
Han ser også likheter mellom dansekonkurransen og et ishockeylag. Deltakerne kjemper om resultater, men tilbringer samtidig mye tid sammen og bygger et fellesskap.
– Alle her kriger mot hverandre om å få mest mulig poeng eller stemmer, men når vi er i sofaen i loungen på dansestudio, så er det bare god stemning.
Konkurrentene tar vare på hverandre
Mellom treningsøktene spiser deltakerne sammen, drikker kaffe og tar av og til en øl. For Alexander er det likevel omsorgen i gruppen som betyr mest.
Han opplever at de andre følger med når noen har en vanskelig dag, enten utfordringen kommer fra dansen eller fra livet utenfor studioet.
– Når du ser noen sliter og er kanskje litt lei seg for at man ikke får til noe, eller det har skjedd noe utenfor parketten, så er folk veldig flinke til å ta vare på hverandre.
Det gjør konkurransehverdagen til mer enn en kamp om dommerpoeng og publikumsstemmer. De som møter hverandre som motstandere på lørdag, deler også lange arbeidsdager resten av uken.
«Sommerhytta»-vinnerne kjente igjen følelsen
På tribunen satt dessuten årets vinnere av «Sommerhytta», Sindre Øvrum Kongerød, 30, og kjæresten Adam O. Ellingsen, 28.
De har selv erfart hvordan en intens TV-konkurranse kan fylle nesten hele tilværelsen. Sindre tror deltakerne i «Skal vi danse» kan kjenne på mye av det samme.
– Det er nok en sinnssyk boble i «Skal vi danse»-bobla òg, vil jeg tro. De blir nok vanvittig gode venner og får et samhold. Hvis det er litt som vi hadde på «Sommerhytta», så glemmer man jo verden rundt. Man får jo vite ting, men det er her og nå som er det viktigste, tror Sindre.
Når samtalen dreier seg om oppmerksomheten rundt Märthas søksmål og Leahs tap av morfaren i august, holder han fast ved erfaringen fra sin egen deltakelse.
– Jeg tror litt som med «Sommerhytta»-erfaringer, at man bare går i bobla og konsentrerer seg om seg sjøl, og er litt egoistisk og bare glemmer omverdenen, svarer Sindre.
Adam peker på det som skjer idet opptredenen begynner. Da er det ikke lenger bare trening: kameraene går, publikum følger med, og kroppen reagerer.
– Da har du kameraene og publikums øyne på deg. Da tar adrenalinet over.
