Fem dager etter kong Haralds gravferd leverte prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett et omfattende søksmål i USA. Nå møter både tidspunktet og innholdet kraftig kritikk, samtidig som kong Haakon håndterer sorgen og ansvaret som Norges nye monark.
Paret krever 80 millioner dollar, tilsvarende rundt 767 millioner norske kroner, fra personer som tidligere sto Durek nær. Saken ble levert til Los Angeles County Superior Court 14. september og retter seg mot fire navngitte personer.
Hovedpunktene er påståtte ærekrenkelser og brudd på taushetsavtaler. Men søksmålet berører også Märthas prinsessetittel, hennes troverdighet og inntektene fra den profesjonelle virksomheten hennes.
Dermed har saken igjen satt forholdet mellom prinsessens egne aktiviteter og tilknytningen til Kongehuset under diskusjon.
Advokatene viser til juridiske frister
Da søksmålet ble levert, hadde den offisielle hoffsorgen vart i fem dager. Den ble avsluttet fredag 9. oktober.
I denne perioden har kong Haakon, 53, både sørget over faren og tatt avskjed med tanten sin. Samtidig har han fulgt opp dronning Mette-Marit, 53, som er syk, og ivaretatt oppgavene som landets nye konge.
Familien og hoffet har båret sort. Nesten all kongelig representasjon har vært avlyst.
Märtha, 55, og Durek, 51, forklarer gjennom sakspapirene hvorfor søksmålet likevel ble levert akkurat da.
– Selv om saksøkerne ville ha foretrukket å bruke denne perioden på helse, familie, sorg og restitusjon, er tidspunktet for innleveringen av dette søksmålet styrt av gjeldende juridiske frister, heter det i papirene.
Advokatenes begrunnelse er altså at fristene avgjorde tidspunktet. Kritikerne mener likevel at innleveringen under hoffsorgen gjør saken særlig oppsiktsvekkende.
En kongehusekspert beskriver belastningen Haakon allerede har vært gjennom slik:
– Haakon har stått i svært mye de siste årene – i flere kriser som hver for seg kan bryte folk ned.
Krever penger fra Dureks tidligere manager
Den delen av søksmålet som gjelder Märtha, er rettet mot Tiana Griego, Dureks tidligere manager.
Hun kreves for 100 millioner kroner i tapte inntekter og ytterligere 100 millioner kroner i erstatning for ærekrenkelser.
Bakgrunnen er blant annet uttalelser Griego kom med i et intervju i 2020. Da sammenlignet hun Märthas forsvar av Durek med egne erfaringer fra tiden hun selv sto sjamanen nær. Griego beskrev seg som «hjernevasket» i den perioden.
Märthas advokater mener sammenligningen også skapte et inntrykk av at prinsessen var hjernevasket av Durek og ikke kunne vurdere situasjonen klart.
Dette er en del av grunnlaget for erstatningskravet. Påstandene inngår i søksmålet og er ikke en rettslig avgjørelse.
Prinsessetittelen får plass i argumentasjonen
Märtha viser i sakspapirene til posisjonen sin som prinsesse. Hun mener Griegos omtale har rammet både troverdigheten og dømmekraften hennes.
Hun trekker også frem at det har vært offentlig press for å frata henne prinsessetittelen.
Advokatene beskriver dessuten konsekvenser for arbeidet hennes. De hevder belastningen har ført til færre publikummere på arrangementer og tapte muligheter knyttet til foredrag, sponsoravtaler og andre samarbeid.
Søksmålet kobler dermed omtalen av Märtha som person og prinsesse til påståtte økonomiske tap i virksomheten hennes.
Det er nettopp denne forbindelsen som gjør at den gamle diskusjonen om rollefordelingen kommer tilbake.
Familien satte grenser i 2019
Da Märtha og Durek offentliggjorde forholdet sitt i 2019, skapte miniturneen «The Princess and the Shaman» debatt om bruken av prinsessetittelen.
Kong Harald og familien avklarte deretter at tittelen ikke skulle brukes i tilknytning til Märthas næringsvirksomhet. Det samme prinsippet gjelder Durek.
Denne rolleavklaringen står fortsatt på Kongehusets nettsider.
I 2022 ble skillet mellom Märthas egne aktiviteter og Kongehuset ytterligere tydeliggjort. Etter samtaler med kong Harald og den nærmeste familien besluttet hun å slutte med offisielle oppgaver for Kongehuset.
Formålet var å gjøre det klarere når Märtha opptrer på egne vegne, og når kongefamilien representerer institusjonen. Også denne ordningen gjelder fortsatt.
At prinsessetittelen nå får plass i argumentasjonen om troverdighet og økonomiske tap, har igjen aktualisert grensene familien tidligere satte.
Haakon varslet nye samtaler
Debatten stoppet ikke med avklaringene i 2019 og 2022. Avtalen har flere ganger blitt diskutert siden.
I september 2024 bekreftet Haakon, som da var kronprins, at familien skulle snakke med Märtha om bruken av tittelen.
– Jeg har sagt at vi skal ha en samtale om det. Og det har vi også tenkt å gjøre, men det kommer nok til å ta noe tid, sa Haakon.
På det tidspunktet hadde diskusjonen fått ny kraft etter Märtha og Dureks bryllup i Geiranger.
Bryllupet fikk stor oppmerksomhet, med gjester, turister og presse til stede. Eksklusive rettigheter ble solgt til Netflix og det britiske magasinet Hello. Netflix laget senere dokumentaren «Rebel Royals» om ekteparet.
Flere meningsmålinger i forbindelse med bryllupet viste at et stort flertall av nordmenn ønsket at Märtha skulle miste prinsessetittelen.
Nå er det Haakon som er konge og må forholde seg til avtalen faren inngikk med søsteren.
Slottet ønsker ikke å svare på om han ble orientert om søksmålet før saken ble kjent offentlig.
Blindheim retter kraftig kritikk mot paret
Det store erstatningskravet har møtt harde reaksjoner fra eksperter. Omdømme- og kommunikasjonsekspert Trond Blindheim er blant dem som kritiserer både søksmålet og tidspunktet.
– Det er et absurd teater. Men det er jo slik at folk som er veldig «åndelig», er kjent for å ha dårlig bakkekontakt. Tidspunktet gjør ikke saken mindre merkelig. Midt i hoffsorg og en krevende periode for Kongehuset – de er ikke akkurat fintfølende. Tvert imot, de virker ekstremt selvopptatte, sier Blindheim.
Karakteristikken er hans vurdering av parets handlinger.
Märtha og Durek begrunner på sin side tidspunktet med juridiske frister og fremmer krav om erstatning for det de mener er skadelig omtale og avtalebrudd.
Saken har dermed ført til nye diskusjoner om både prinsessetittelen, de økonomiske kravene og hensynet til familien i sorg. Sakspapirene og faksimiler fra søksmålet har også fått oppmerksomhet, mens flere eksperter stiller spørsmål ved hvordan argumentasjonen henger sammen.
