Det er én ting å samle landets mektigste til gallamiddag. Å få dem til å le av seg selv er en annen. Akkurat den kunsten gjorde kong Harald til et av stortingsmiddagens store trekkplastre. Torsdag kveld skal kong Haakon holde talen som mange allerede har høye forventninger til.
Kongehusekspert Caroline Vagle mener den nye kongen er klar over hva publikum forbinder med denne kvelden. Faren etterlot seg en tradisjon der høytidelighet og overraskende poenger gikk hånd i hånd.
– Mange har høye forventninger til kongens tale. Harald har hatt en fantastisk evne til å treffe tidsånden med spøkene sine. Jeg er helt sikker på at vår nye konge er dette bevisst, og kanskje føler han på et visst press, sier hun.
Når gjestene kommer til Slottet, er det kong Haakon, 53, kronprinsesse Ingrid Alexandra, 22, og dronning Sonja, 89, som tar imot. Dronning Mette-Marit deltar ikke på grunn av helsesituasjonen sin.
Så sent som under stortingsmiddagen i 2025 var Haakon og Mette-Marit til stede som kronprinspar. Ett år senere er det Haakon som står med ansvaret for vertskapet og talen som følger med.
Har allerede vist selvironien
Vagle har likevel tro på at Haakon vil finne formen. Hun beskriver ham som både lun og humoristisk, og minner om at denne talerstolen ikke er ukjent for ham.
I 2023 var det han som fremførte kong Haralds tale. Underveis la han inn egne humoristiske kommentarer, blant annet om håret sitt.
– I 2023 leste han opp sin fars tale, og kommenterte med humoristiske betraktninger underveis – blant annet om sin egen hårmanke! Så dette skal nok gå bra i dag også, sier Vagle.
Hun understreker samtidig at det ikke er rimelig å forvente en ny utgave av Harald. Måten han leverte poengene sine på, tilhørte ham.
– Harald hadde sin helt egen måte å gjøre det på, og det er ikke noe man bare kan kopiere. Men jeg er helt sikker på at Haakon kan overraske oss.
Forventningene handler dermed også om hvor mye plass Haakons egen personlighet vil få. Vagle håper at den avslappede tonen får leve videre, samtidig som den nye kongen setter sitt preg på middagen.
– Vi må huske at han er en annen person, og at han må få lov til å gjøre det på sin måte. Jeg håper han beholder noe av den uhøytidelige tonen – og det har jeg troen på at han gjør.
Da strømkrisen ble kongelig underholdning
Det er lett å forstå hvorfor akkurat denne talen blir fulgt med ekstra interesse. Gjennom de siste 30 årene gjorde kong Harald stortingsmiddagen til en anledning der gjestene måtte være forberedt på å bli ertet.
Han kunne kommentere årets politiske bråk, trekke frem egne familiemedlemmer og bruke selvironi uten å gi slipp på den kongelige rammen. Flere av øyeblikkene ble vist om igjen på TV og omtalt langt utenfor Norge.
I 2022 tok han utgangspunkt i strømprisene. Rommet var mørkere enn vanlig da han begynte, og forklaringen kom raskt.
– Dere vil oppleve en noe dunkel belysning her i kveld. Det er ikke fordi vi er mer lyssky, men fordi vi må spare på strømmen. Her har vi lært av Stortinget, så det kan være at det også blir noe kjøligere i tussmørket, spøkte han.
Dermed var tonen satt. Kongen fortsatte med Stortingets stengte badstue før han vendte oppmerksomheten mot dronning Sonja.
– Hos dere har vel temperaturen sunket betraktelig etter at Stortingets badstue ble stengt. Akkurat den sparemuligheten har ikke vi. I stedet utreder vi muligheten for å legge dronningens overskuddsenergi i kabler. Det vil jo hjelpe oss å fyre opp Slottets kakkelovner.
Sonja hadde også tidligere fått en sentral plass i ektemannens humor. Under middagen i 2019 fortalte Harald om en turmarsj på Storemolla i Nordland, lagt til dronningens fotspor.
Deltakerne kunne velge hvor stor del av ruten de ville gå. Det åpnet for et poeng kongen ikke lot ligge.
– Så nå er det mange som tar beina fatt – og du trenger ikke gå hele ruta. Du kan faktisk velge å ta en kvart dronning, en halv eller en hel, sa han.
Deretter kom tilføyelsen:
– Jeg tror likevel at en hel dronning er å foretrekke.
Jobbtelefonen som fant veien inn i talen
Også politiske kontroverser fikk plass mellom de høytidelige ordene. I 2018 hadde Per Sandbergs uvarslede reise til Iran skapt omfattende debatt. Han hadde blant annet tatt med seg den offisielle jobbtelefonen og gikk senere av som statsråd.
Da stortingsmiddagen kom, brukte Harald fjellvettreglene til å kommentere saken.
– Fjellvettreglene er gode å ha, også i de mer bynære strøk. Kanskje har noen meldt fra hvor dere skulle – før dere la av gårde til Slottet i kveld. Enkelte har muligens også lagt igjen telefonen?
Bildene fra middagen samme år viste en lattermild dronning Sonja. Andre opptak har bevart lignende øyeblikk: I 2007 lo stortingspresident Thorbjørn Jagland godt under kongens tale, mens Sonja og daværende statsminister Erna Solberg satt blant tilhørerne da Harald tok ordet i 2017.
Slik har talene fått et liv utover selve gallakvelden. De skarpe kommentarene kom fra verten selv, rettet mot mennesker som satt bare noen meter unna.
Den største snakkisen skjedde på utsiden
Men det mest omtalte minnet fra en stortingsmiddag kom uten et eneste kongelig poeng. Det oppsto på vei bort fra Slottet.
I november 2001 hadde Eli Hagen, nå 78, kjørt ektemannen Carl I. Hagen, nå 82, til middagen. Ettermiddagen var mørk og tåkete. Da hun skulle hjem igjen, fant hun ikke riktig utkjørsel.
I stedet havnet familiens Volkswagen Passat i slottstrappen. Bilen humpet ned alle de 17 trinnene mens pressen sto like ved.
Hendelsen ble en snakkis som holdt seg i overskriftene i ukevis. For Vagle er den fortsatt vanskelig å komme utenom når stortingsmiddagens mest minneverdige episoder skal oppsummeres.
– Det finnes et utall minneverdige øyeblikk fra stortingsmiddagene. Tidenes snakkis i forbindelse med denne middagen skjedde imidlertid utenfor Slottet, da Hagen kjørte ned trappa, sier hun.
Noen år senere, i 2004, satt Eli Hagen til bords med daværende kronprins Haakon under regjeringens lunsj for Bulgarias president Georgi Parvanov på Akershus slott.
En gammel tradisjon får en ny stemme
Bak både latteren og de uventede hendelsene ligger en middag med lange historiske røtter. Den første stortingsmiddagen i kong Haakon VIIs regjeringstid fant sted 4. mai 1906. Han samlet representantene etter unionsoppløsningen, med et ønske om å knytte kongehuset og de folkevalgte tettere sammen.
Haakon VII og dronning Maud ble også kronet i Trondheim samme år. Siden har stortingsmiddagen fortsatt gjennom mer enn hundre år med gallaklær, protokoll og skiftende politiske tider.
Vagle mener tradisjonen har en sterk plass hos folk. Samtidig har nettopp de mindre stive øyeblikkene gjort den tilgjengelig også for dem som følger kvelden hjemmefra.
Torsdag er det kong Haakon som skal finne balansen mellom embetets alvor og middagens mer uhøytidelige side. Han har allerede vist at han kan spøke fra denne talerstolen. Nå skal han gjøre det som konge, med farens mange minneverdige taler som bakteppe.
