Dronning Sonja fortsetter å utføre oppdrag, men blir ikke lenger omtalt som «Hennes Majestet». Det får kongehusekspert Tove Taalesen til å reagere. Hun mener behandlingen av den nylig enkemeldte dronningen viser en bekymringsfull retning for hele monarkiet.
For Taalesen handler dette om langt mer enn ordene foran et navn. Hun stiller spørsmål ved hvorfor Sonjas formelle plass skulle endres så raskt etter kong Haralds død, etter nærmere 60 år med arbeid for kongehuset.
– Det oppleves som et hastverk å gjøre om på tittelen til Sonja. Hun har vært Hennes Majestet eller Hennes Kongelige Høyhet siden 1968, og nå er hun nedgradert til å «bare» være dronning Sonja, sier hun.
Sonja, 89, har beholdt dronningtittelen. Det er tiltaleformen «Hennes Majestet», som hun har hatt siden Harald ble konge i 1991, som er tatt bort. Samtidig er hun nå plassert blant kongefamiliens øvrige medlemmer.
Reagerer på tidspunktet
Da kong Harald døde 28. august, overtok Haakon, 53, som konge. Ingrid Alexandra, 22, ble kronprinsesse, og Mette-Marit, 53, fikk tittelen dronning Mette-Marit.
Endringene etter tronskiftet har dermed berørt flere generasjoner. Likevel mener Taalesen at Sonjas situasjon burde vært håndtert annerledes.
– Dronning Sonja har tilhørt kongehuset i nærmere 60 år og har akkurat blitt enke. Så blir hun skjøvet ut til å tilhøre «øvrige medlem» sammen med prinsesse Märtha Louise som ikke engang er arbeidende og prins Sverre Magnus som ikke er i landet.
Hun ser ingen god grunn til at Sonja ikke kunne fått beholde tiltaleformen.
– Jeg forstår ikke avgjørelsen og synes det er respektløst. Det hadde ikke kostet mye å la henne beholde tiltaleformen.
Taalesen fremhever dronningens lojalitet, respekt for institusjonen og sterke pliktfølelse. Nettopp derfor synes hun forskjellen mellom Sonjas fortsatte innsats og hennes nye formelle plass er vanskelig å forstå.
Bare få dager etter at hoffsorgen var avsluttet, besøkte Sonja Nasjonalarkivet. Der så hun på brev, tegninger og hilsener som var samlet inn fra Slottsplassen.
Slottet forklarer skillet
Kommunikasjonsrådgiver Simen Løvberg Sund forklarer at kong Haakon har videreført en norsk praksis med begrenset bruk av kongelige tiltaleformer.
– Det er fortsatt bare medlemmer av kongehuset som har tiltaleform (Deres Majestet, Deres kongelige høyhet). Øvrige medlemmer av kongefamilien tiltales med sine titler, dronning, prins og prinsesse, sier han.
Skillet går dermed mellom medlemskap i Det kongelige hus og tilhørighet til den videre kongefamilien. Sund utdyper hvem som omfattes av den første gruppen:
– Det kongelige hus inkluderer den til enhver tid sittende monark med ektefelle og nærmeste arveberettigede i generasjonene etter med ektefeller. Ordet kongefamilien kan også omfatte monarkens øvrige familie. Utover det har vi ikke noe å tilføye.
Forklaringen endrer ikke Taalesens syn på avgjørelsen. Hun mener tidspunktet er særlig underlig fordi kongehuset står foran en periode med få tilgjengelige representanter.
Kronprinsesse Ingrid Alexandra skal tilbake til studiene i Australia. Dronning Mette-Marit skal ikke arbeide før etter sommeren. Taalesen mener derfor at mye av representasjonen i praksis vil falle på kong Haakon, samtidig som Sonja fortsatt vil bidra.
– Det er underlig at vi skal inn i et kongeår hvor det i praksis bare vil være kong Haakon som representerer kongehuset. Kronprinsessen skal tilbake til Australia og dronning Mette-Marit skal ikke jobbe før etter sommeren. Så skal Sonja gjøre jobben, men ikke beholde tittelen? Det virker som et fryktelig hastverk.
«Kongemoren» utløste nye reaksjoner
Også en annen omtale av Sonja har fått eksperten til å reagere. Tidligere i høst brukte Slottet betegnelsen «kongemoren» i en pressemelding.
Taalesen forteller at hun først oppfattet ordvalget som en mulig feil. Nå mener hun det fremstår som bevisst.
– Det begrepet var noe som bare dukket opp i en bisetning. Jeg trodde først at det var en skrivefeil, men nå virker det som at det var meningen. Jeg blir provosert fordi Sonja har alltid gått foran som et godt eksempel. Hun er en kvinne som har skapt sin egen jobb og representert kongehuset på en god måte.
For henne blir betegnelsen for snever til å romme det Sonja har bidratt med. Hun understreker at dronningen bygget opp en rolle uten å ha noen forgjenger i samme situasjon som kunne vise vei.
– Dronning Sonja har definitivt vært mer enn en mor til en konge. Hun var banebrytende da hun kom inn i kongefamilien. Ingen hadde hatt samme rolle som henne og kunne veilede henne. Hun har skapt sin egen rolle og gitt den innhold ved å påta seg arbeidsoppgaver og egne fagområder og beskytterskap.
Sonja og Harald var Norges kongepar fra 1991 til hans bortgang i august i år. Taalesen mener dronningens selvstendige innsats gjennom disse tiårene fortjener en tydeligere anerkjennelse.
Trekker frem kulturarbeidet og Forsvaret
Kunst, håndverk og design er blant områdene Taalesen fremhever når hun beskriver Sonjas betydning. Hun peker også på arbeidet for kvinner med utenlandsk bakgrunn.
– Hun har løftet kultur-Norge til et helt nytt nivå og vært ekstremt viktig innenfor kunst og håndtverk og design. I tillegg til dette har hun gjort en betydelig innsats for kvinner med utenlandsk bakgrunn. Dronning Sonja er en supertøff dame, og hun er oberst i Forsvaret! Da er det veldig trist at ettermæle blir at hun «bare» er kongemor.
Taalesens kritikk retter seg dermed både mot den formelle endringen og måten Sonjas rolle omtales på. Hun mener dronningen har vært uvurderlig for kongehuset, og at dette bør gjenspeiles i behandlingen av henne fremover.
Pengene skal fordeles på nytt
Et annet uavklart spørsmål gjelder apanasjen. Kongefamiliens øvrige medlemmer mottar vanligvis ikke en egen apanasje, noe Taalesen også trekker frem.
I budsjettforslaget som ble lagt frem tidligere i høst, ble de tidligere separate postene for kongeparet og kronprinsparet samlet. Inntil videre får kongefamilien én felles apanasje.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har ansvar for bevilgningene til kongehuset, formulerte endringen slik:
– Tronskiftet innebærer at det blir fastsatt ny apanasje for den kongelige familien.
Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til endringer i 2028. Året før skal brukes til å finne frem til en ny ordning.
– 2027 er et overgangsår, og vi jobber med å finne riktig dimensjonering og fordeling av bevilgningene, har Slottet opplyst skriftlig.
Verken Sonja eller Ingrid Alexandra, som fortsatt studerer, har fått en egen øremerket sum. Slottet har imidlertid presisert at begges utgifter blir dekket gjennom den felles apanasjen.
Hvordan fordelingen skal se ut etter overgangsåret, er foreløpig ikke kjent. Taalesen mener Sonjas mangeårige arbeid må få betydning når den fremtidige løsningen bestemmes.
Frykter et stadig mindre kongehus
Eksperten mener Sonja burde fått beholde sin tidligere formelle status livet ut. Samtidig ser hun endringen som del av en større utvikling hun er kritisk til.
Hun ønsker et mer synlig kongehus, med flere representanter og større plass til det seremonielle.
– Jeg skjønner ikke hvorfor det norske kongehuet skal være så lite som mulig? Neste år blir det i praksis bare kong Haakon. Vi burde ha et kongehus med mer pomp og prakt – med seremonier, tradisjoner, unformer, titler og alt det som tilhører et kongehus.
Etter hennes syn bør kongehuset være til stede og ta vare på særpreget som skiller institusjonen fra andre. Hun frykter at et stadig smalere kongehus kan svekke nettopp dette.
– Jeg tror det vi ser nå er starten på slutten. Kongehuset gjøres mindre og mindre og er så lite som mulig.
Det er Taalesens vurdering av utviklingen. For henne står Sonjas behandling som et særlig tydelig eksempel på hva som risikerer å gå tapt når den kongelige kretsen blir mindre.
– Dronning Sonja har banet vei og skapt en betydelig rolle som kvinne, kronprinsesse og seinere dronning.
