Kong Haakon har allerede vist seg som en konge som møter folk på nært hold. Nå mener kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen at han burde få en seremoni ingen norsk monark har hatt på 120 år.
Forslaget får kommentator Sigrid Hvidsten til å reagere kraftig.
– Nei, nei og atter nei, sier hun om tanken på å krone kongen.
Siden tronskiftet har Haakon, som er 53 år, begynt på sine nye oppgaver som Norges monark. Han har reist til både Narvik og Finnmark, og da han stilte som bøssebærer under TV-aksjonen på Kvitsøy utenfor Stavanger, rørte han flere nordmenn.
Mange har sett for seg at den nye kongen vil videreføre den jordnære stilen folk kjenner fra kong Harald og kong Olav. Schulsrud-Hansen mener derimot at tronskiftet var en anledning til å gjøre noe helt annet.
Ønsker kronen tilbake
Kongehuseksperten mener en kroning ville gitt Haakon et bedre utgangspunkt i den nye rollen.
– Jeg synes de burde banket til og latt ham krones. Kong Haakon bør krones, det er min klare tanke, sier Schulsrud-Hansen.
Sist en norsk konge ble kronet, var i Nidarosdomen 22. juni 1906. Da fikk kong Haakon VII og dronning Maud krone og septer under seremonien i Trondheim.
To år senere, 29. februar 1908, ble kroningsparagrafen fjernet fra Grunnloven. Verken kong Olav eller kong Harald ble kronet. Begge valgte i stedet en enklere signing i Nidarosdomen.
Tradisjonen med kroning lever videre andre steder. I Storbritannia ble kong Charles kronet i Westminster Abbey i 2023, etter at han overtok tronen da dronning Elizabeth døde.
Mener det ville gjort rollen enklere
Schulsrud-Hansen mener en høytidelig kroning kunne gitt kong Haakon en tydeligere kongelig posisjon. Etter hans syn ville det også gjort det enklere for monarken å framstå som folkelig.
– Kroningsseremonien ligger så nært knyttet til det opphøyde og det kongelige, at det ville faktisk hjulpet med å forenkle hans utfordring med å være folkelig. Det ville blitt betydelig lettere, forklarer han.
Eksperten mener folkelighet oppstår når kongelige gjør noe som bryter med forventningene folk har til dem. Han trekker fram Haakon VII, som ble omtalt som folkekonge i 1906.
– Den gang var jo monarkiet uhorvelig lite folkelig. Så det er noe helt annet å skulle være en folkekonge i dag!
Schulsrud-Hansen mener en kroning ville løftet Haakon opp på en pidestall fra starten av. Da ville det, slik han ser det, vært lettere for kongen å ta et steg ned og møte folk på en uformell måte.
– Som kronet vil han være langt over folket, uansett hvor mange ganger han handler på Kiwi. Han vil aldri stå i fare for å bli tatt for å være «vanlig folk».
Han tror også at en kronet konge ville fått mer oppmerksomhet på reiser i utlandet, noe han mener ville vært en fordel både for Haakon og for Norge.
Får hard motstand
Kommentator Sigrid Hvidsten deler ikke ønsket om å hente fram kroningstradisjonen igjen. Hun peker på at ingen norsk konge er blitt kronet på 120 år, og mener det finnes gode grunner til det.
– Allerede da ble det oppfattet som gammeldags!
Hvidsten mener forestillingen om en konge som hersker av Guds nåde, framfor folkets nåde, passer dårlig med et moderne demokrati.
Hun viser til at Haakon allerede har avlagt ed i Stortinget og lovet å være Norges konge i samsvar med Grunnloven.
– Det er det som er viktig, og det er det som er hans jobb.
For Hvidsten er det heller ingen grunn til å opphøye kongen ytterligere i et sekulært demokrati. Hun reagerer særlig på tanken om å ta inn igjen bestemmelsen som ble fjernet i 1908.
– Kroningsparagrafen ble opphevet i 1908, og det ville vært fullstendig absurd å skulle gjeninnføre den.
Hun understreker at også kongen kan gjøre feil:
– Kong Haakon er – som alle mennesker i denne verden – feilbarlig. Med en kroning later man liksom som at han ikke er det. Og jeg synes det blir veldig, veldig feil.
Slottet ønsker ikke å medvirke i saken.
