Da Sara Åsbakk kom hjem fra «Ville fristelser», meldte hun seg ut av deltakernes fellesgruppe. Hun trengte tid før hun orket å snakke med alle igjen. Før innspillingen hadde 28-åringen forberedt seg på et krevende opphold i jungelen. Det hun brukte lengst tid på å fordøye, var det som skjedde mellom henne og de to hun hadde stått nærmest.
– Jeg var ikke så interessert i å ha kontakt med folk før jeg hadde landet litt. Det tok meg ganske lang tid.
De var tre helt til pengene kom på bordet
I NRK-programmet leder Nate Kahungu ti norske deltakere gjennom regnskogen på Langkawi i Malaysia. Premiepotten starter på 2,5 millioner kroner. Underveis får deltakerne tilbud som kan gi dem noe der og da, men som samtidig tar penger ut av fellesskapet.
Med i programmet er Marie Lovise Steffens, Henrich Bolman Biørn, Andreas Brotke, Cecilie Gjennestad, Britta Hohne, George Amechi Engebø, Frida Iversen, Jon Søbakk, Emil Wennergren og Sara Åsbakk.
Åsbakk fant tidlig tonen med Frida Iversen, 27, og Cecilie Gjennestad, 42. De tre holdt sammen, og særlig Iversen ble viktig for henne.
– Hun var den jeg kom best overens med og hun var den jeg stolte mest på, forteller Åsbakk.
Åsbakk sier at hun og Iversen hadde snakket om hva de skulle gjøre dersom én av dem fikk mulighet til å sikre seg mer penger enn resten. Da skulle de dele gevinsten når de kom hjem. Da tilbudet om 100 000 kroner dukket opp, fikk imidlertid alle den samme muligheten. Åsbakk tok pengene. Iversen lot dem ligge.
– Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor hun ikke tok de pengene.
I episoden forklarer Iversen at hun er for glad i de andre til å ville ta penger fra fellespotten. Åsbakk forteller på sin side at hun sa fra til både Iversen og Gjennestad samme kveld, mens resten av gruppa først fikk vite om valget dagen etter. Hun regnet med reaksjoner. Det som overrasket henne, var hvor sterkt de to nærmeste reagerte.
– Stemningen ble kjemperar. Jeg tenkte: «Herregud, nå blir det drama».
Dagen på dineren sitter fortsatt i
Åsbakk opplevde at Iversen og Gjennestad begynte å holde henne utenfor, og at hun brått sto alene. Hun husker særlig dagen da gruppa kom til en amerikansk diner. Der følte hun at de to gjorde seg vanskelige uten grunn. Hun beskriver det som baksnakking og utestenging.
– Den dagen var den mest ubehagelige. Produksjonen tok meg ut kanskje seks ganger og spurte om det gikk bra med meg, fordi det var mobbing. De sa at jeg måtte si ifra om det ble for mye. Jeg ønsket ikke at de skulle bryte inn da jeg ville at måten de oppførte seg på skulle dokumenteres.
– Det var ordentlig baksnakking, utestenging og slem oppførsel.
Henrich Bolman Biørn reagerte også sterkt på at Åsbakk tok ut penger til seg selv. Hun forteller at han senere har beklaget oppførselen sin. Produsent Marius Hofstad i Monster sier at produksjonen følger deltakerne tett under hele oppholdet, og at de fulgte ekstra med på Åsbakk den dagen.
– Alle har en eller flere tøffe dager mens de er på turen i jungelen. Enten det er i møtet med naturen, mangel på mat eller i forhold til valgene de må stå i gjennom reisen. Sara måtte stå imot sterke reaksjoner denne dagen fra flere i gruppa for valget hun tok. Når en deltaker har det tyngre enn vanlig, er det naturlig for oss å passe litt ekstra på.
Da Åsbakk kom hjem og fikk tid til å tenke gjennom oppholdet, var det samspillet i gruppa hun husket som det tøffeste.
– «Fy faen, for noen fæle mennesker jeg har vært med», tenkte jeg. De var ordentlige slemme. Menneskene var verre enn jungelen.
Gjennestad og Iversen forteller hvordan de opplevde det
Åsbakk sier at flere i gruppa har bedt om unnskyldning etter innspillingen. Hun og Gjennestad møttes over en middag og fikk snakket ut. I dag har de god kontakt. Forholdet til Iversen er mer uavklart.
– Jeg tror ikke vi er 100 prosent «good», sier Åsbakk med en nervøs latter.
Gjennestad sier hun respekterer Åsbakks opplevelse, men at hun selv reagerte på det hun oppfattet som et brudd på en avtale i gruppa.
– Sara må få mene hva hun vil om hvorfor folk tar avstand etter avtalebrudd, og jeg respekterer følelsene hennes fullt ut. Samtidig har jeg min opplevelse av situasjonen. For meg var det helt naturlig å reagere da hun tok penger bak ryggen på fellesskapet, stikk i strid med det vi var blitt enige om.
– Konfrontasjonen på dineren handlet om brutte løfter, ikke mobbing. Jeg forstår at det var ubehagelig, og jeg beklager oppriktig dersom det jeg sa har såret henne. Sara har selv vært åpen om at hun så på «Ville fristelser» som et spill der målet var å sitte igjen med mest mulig penger. Mitt fokus var integritet, åpenhet og lik fordeling. Man kan ikke forvente full inkludering i en gruppe når man aktivt velger å prioritere seg selv på bekostning av fellesskapet. Egoistiske valg skaper reaksjoner, og det regner jeg med at også Sara forstår.
Gjennestad forteller at det har vært lettere å snakke sammen etter at de kom hjem.
– Sara og jeg har veldig god kontakt i dag. Vi gikk inn i jungelen med forskjellig tanker om hva vi ville gjøre der inne, nå er vi utenfor bobla og snakker godt sammen om det vi var gjennom.
Iversen sier at hun oppfattet et hoderist før Åsbakk gikk til minibanken som et tegn på at hun kom til å la pengene ligge. Hun trekker også fram en ny fristelse på dineren.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg skal ha mobbet eller bevisst frosset ut Sara. Selv om 100 000 er utrolig mye penger for meg som student, handlet dette aldri om pengene, men om tillit og integritet. Vi var enige som gruppe om å stå samlet og dele til slutt. Rett før hun gikk til minibanken, ristet hun på hodet til meg, noe jeg tolket som en bekreftelse på at hun ikke ville ta pengene. At hun likevel gjorde det, og senere tok nok en fristelse på dineren stikk i strid med det hun sa til Cecilie og meg, opplevde jeg som et stort tillitsbrudd.
– Man må skille mellom aktiv utfrysning og det å naturlig trekke seg unna noen man har mistet tilliten til. Jeg forstår godt at reaksjonene mine på dineren var ubehagelige for Sara og kunne oppleves som harde, men å miste tilliten etter brutte løfter er ikke mobbing. Man må helt klart kunne ta egne valg, men man må også akseptere at valgene kan påvirke hvordan andre mennesker forholder seg til en.
De har snakket sammen på FaceTime og vært inne på å møtes. Hvor vennskapet står nå, synes Iversen er vanskelig å sette ord på.
– Jeg synes det er vanskelig å si nøyaktig hvor vi står. Vi har hatt hyggelige samtaler på FaceTime og snakket om å møtes, men jeg har også opplevd at kontakten har vært uforutsigbar.
Flyttet fra Oslo som 18-åring
Åsbakk beskriver seg selv som en med bein i nesa. Hun mener årene i Bodø har mye av æren for det. Hun flyttet alene fra Oslo som 18-åring for å jobbe i ambulansetjenesten. På stasjonen var hun yngst, og allerede på første oppdrag måtte hun håndtere en hjertestans.
– Når det første oppdraget du har er en hjertestans, så er det rett på sak. Du har ikke noe annet valg enn å skjerpe deg.
Som søring måtte hun venne seg både til dialekten og til kolleger som sa ting rett ut. Hun setter fortsatt stor pris på jobben i helsevesenet og erfaringene den har gitt henne.
– De kan være litt mer brutale enn det man kanskje er her. Jeg tror det har formet meg litt, når jeg har brukt så mange år av livet mitt der oppe.
– Man blir jo herdet i den jobben. Jeg har blitt spyttet på og snakket stygt til, men det må man bare riste av seg.
Ekstravaktene gjorde det mulig å reise
I Bodø møtte hun også mannen hun senere giftet seg med. Han jobber som skipper og fikk ikke reise hjem da landet stengte ned i 2020. Åsbakk ble alene i nesten ett år.
– Det var ganske jævlig, minnes hun.
Da kolleger havnet i karantene, tok hun ekstravakter og tjente nok til å ta permisjon og reise året etter. Reiseinnholdet hennes traff folk som selv lengtet etter ferie. Følgertallet vokste, og i dag har hun 112 000 følgere på Instagram. Inntekten kommer i hovedsak fra influenserjobben.
– Jeg vil være det så lenge jeg kan. Jeg elsker friheten og det at jeg kan tilbringe mye tid med sønnen min.
Noen i gruppa reagerte på at Åsbakk ville ha penger fra konkurransen når de oppfattet henne som en influenser med høy inntekt og sponsede produkter. Selv skulle hun ønske de hadde spurt henne mer om hvordan hun hadde bygd opp jobben sin.
– Jeg skulle ønske jeg fikk flere spørsmål om yrket, fordi mange av de bare antok ting. Det er ikke sånn at jeg bare har endt opp her. Jeg har jobbet hardt for det. Hadde det vært så lett å bli influenser, så hadde alle vært det.
Savnet mannen og sønnen da det ble vanskelig
Da sønnen ble født i 2023, bestemte paret seg for å flytte tilbake til Oslo etter flere år i nord. Åsbakk hadde fått svangerskapsforgiftning, og den dramatiske fødselen gjorde at hun ville bo nærmere familien. Hun, mannen og sønnen er midt i en flytteprosess.
– Det skal bli deilig å lande litt.
Til vanlig har hun kontakt med mannen hver dag. Innspillingen på Langkawi var første gang hun var borte fra både ham og sønnen uten å kunne ringe dem. Da forholdet til de andre deltakerne ble vanskelig, kjente hun for alvor hvor mye hun savnet dem.
– Det var veldig rart. Samtidig var jeg veldig i bobla da jeg var der nede, så jeg tenkte ikke så mye over det – frem til ting ble vanskelige. Da hadde jeg virkelig trengt dem.
Selv etter det som skjedde i jungelen, står hun ved valgene hun tok.
– Jeg angrer ikke på noe av det jeg gjorde der inne.
