Hun fant ham etter regnet – liten, våt, pelsen hans klistret sammen, øynene hans fulle av forvirring. Noe beveget seg og knirket under en gammel søppelcontainer nær garasjene,

Morgenen var vanlig: en grå himmel, lukten av kaffe fra kiosken, sølepytter etter regnet. Martin sto på bussholdeplassen med kofferten sin og en papirpose med smørbrød. Skjorten hans

Huset våknet sakte. Først lyden av vannkokeren. Så klikket brytere. Så et barns latter, som en fugl som ennå ikke hadde lært å fly. Og et sted midt

Morgenen var klar som vinterens pust. Snøen lå jevnt, og en fin frost glitret på grenene, som om noen hadde strødd glassstøv over dem. Solen var akkurat i

Savannen skalv av hete. Luften var tykk, tung som honning, og jorden luktet støv og sol. Løvinnen lå i skyggen av et akasietre, døsende, og lyttet til ungen

Natten var lang. Den våte asfalten strakte seg som et bånd, frontlyktene reflekterte seg i frontruten som spredte tanker. Laura kjørte hjem, sliten og stille. Radioen dundret lavt,

Kontoret var dødsstille. Bare summingen fra klimaanlegget og de flimrende neonstripene utenfor vinduene. Laura Hall kom inn som en storm – selvsikker, rask, med den spesielle spenningen i

Elven brølte etter nattens regn – gjørmete, bred, med drivved som virvlet rundt i kraterne. Michael sto på broen med en kopp kaffe i hånden og tenkte at

Lyset sto på hyllen – tykt ravfarget glass, et gulllokk, et pent klistremerke med teksten «Varm fiken og sedertre». Jeg hadde kjøpt det i en liten butikk på

Dagen var varm og stekende. Luften var tykk, tykk av lukten av gjørme, mais og barnelatter. Innsjøen summet av stemmer – noen plasket nær kysten, noen dykket, noen