Kong Harald døde fredag 28. august, 89 år gammel. Slottet opplyste at monarken sovnet stille inn på Rikshospitalet klokken 06.35, omgitt av sine nærmeste.
Allerede dagen før hadde mennesker begynt å samle seg på Slottsplassen. De kom med blomster, kort og tente gravlykter etter at det torsdag morgen ble kjent at kongens helsetilstand hadde forverret seg.
Da dødsfallet ble bekreftet fredag, vokste folkemengden ytterligere. Til tross for regnet møtte tusenvis opp for å vise sin respekt og ta farvel med en konge som hadde vært en fast del av nasjonens liv gjennom flere tiår.
Kommunikasjonsekspert Trond Albert Skjelbred mener oppmøtet viste hvor sterkt kongehuset fortsatt står i Norge. Ingen hadde organisert eller krevd at folk skulle stille seg utenfor Slottet. De kom av egen vilje.
«Den viktigste oppgaven for en konge er å samle folket. Det vi så fredag, var et sterkt bilde på kongehusets posisjon i Norge. Den brede oppslutningen er et resultat av den utrettelige innsatsen kongen og dronningen har lagt ned for Norge og innbyggerne gjennom alle disse årene», sier Skjelbred.
Han mener mange nå kjenner på en tomhet fordi Harald nærmest alltid har vært der. Kongen klarte å representere svært ulike grupper og skape en opplevelse av tilhørighet på tvers av landet.
«Ingen har tvunget alle disse menneskene til å møte opp utenfor Slottet i regnet, men folket var der for å vise sin støtte. Mange kjenner nok på en tomhet i dag, fordi kongen alltid har vært der. Han har vært en inkluderende person for alle grupper i landet sitt», fortsetter han.
Samtidig peker Skjelbred på at landet har fått en ny monark som har brukt hele livet på å forberede seg til oppgaven. Kong Haakon fører arven videre etter sin far, bestefar og oldefar.
Den sterke og verdige avskjeden ble imidlertid innledet av flere timer med forvirring. Torsdag morgen meldte Slottet at kong Haralds tilstand var svært alvorlig. Senere samme dag kom en ny oppdatering om at helsetilstanden var uforandret.
I tidsrommet mellom disse to meldingene begynte uriktige opplysninger å spre seg. Flere mennesker trodde at kongen allerede var død, selv om han fortsatt levde.
På Slottsplassen var usikkerheten merkbar. Folk hadde mottatt forskjellige meldinger, og enkelte hadde møtt opp i den tro at dødsfallet var bekreftet. Ryktene spredte seg samtidig langt utover Oslo.
Skjelbred befant seg i Bergen da de feilaktige meldingene nådde ham. Han beskriver hendelsen som en kraftig påminnelse om hvor raskt ubekreftet informasjon kan bli oppfattet som sann.
«Fake news har vi hørt om i ti år, men dette er vel første gang det har rammet oss i Norge på en sterk måte. Dette lærer oss hvor viktig det er å vurdere nyheter selv og ikke spre rykter. Gå til primærkilden, om mulig. I dette tilfellet til Slottets nettside», sier han.
Eksperten støtter beslutningen om å gi en ny oppdatering torsdag ettermiddag. Samtidig mener han at meldingen kunne ha kommet tidligere, fordi de falske opplysningene da allerede hadde sirkulert i flere timer.
«Det var en riktig beslutning fra Slottet å komme med en oppdatering på kongens helsetilstand torsdag ettermiddag. Den kunne til og med ha blitt formidlet tidligere. Ryktene hadde allerede spredt seg i flere timer. Det er en lærepenge for oss alle å tenke over at det du hører kanskje ikke er sant».
På spørsmål om den offisielle oppdateringen klarte å roe situasjonen, svarer Skjelbred klart: «Ja. Den eneste måten å drepe rykter på er med fakta».
Flere offentlige signaler gjorde det likevel tydelig at situasjonen var alvorlig. Statsminister Jonas Gahr Støre, 66, og stortingspresident Masud Gharahkhani, 43, avlyste planlagte utenlandsreiser. Samtidig samlet kongefamilien seg på Rikshospitalet.
Slottet sto dermed overfor en krevende oppgave. Offentligheten ønsket raske svar, mens kongen og familien hadde behov for ro og privatliv i hans siste timer.
Skjelbred mener denne balansen ble håndtert på en verdig måte. Informasjonen kom når det var nødvendig, uten at de siste timene av kongens liv ble gjort om til et offentlig drama som utviklet seg minutt for minutt.
«De har gitt offentligheten den informasjonen vi trenger, når den har vært nødvendig, uten å gjøre kongens siste timer til et direktesendt drama. Det er en krevende balanse. Folket har et umettelig informasjonsbehov».
Eksperten har tidligere etterlyst større åpenhet fra kongehuset når konkrete fakta kan stanse spekulasjoner. Han understreker samtidig at åpenhet ikke innebærer at publikum har krav på alle opplysninger umiddelbart.
I kong Haralds siste døgn måtte hensynet til monarken og familien veie tungt. «Her har hensynet til kongen og hans nærmeste familie åpenbart måttet veie tungt. Det ble en verdig avslutning på kongens liv», sier Skjelbred.
Fredag kveld ble båren fraktet fra Rikshospitalet og videre til Slottet. Langs ruten sto folk tett, mange med blomster og norske flagg, for å følge kongen på hans siste ferd gjennom hovedstaden.
Regnet holdt dem ikke hjemme. Gatene ble fylt av mennesker som ønsket å takke ham og vise at livet og innsatsen hans hadde hatt betydning.
For Skjelbred ble denne ferden et sterkt symbol. Avskjeden gjenspeilte måten Harald hadde levd og utført rollen sin på: tett knyttet til befolkningen han representerte.
«Hans farvel til folket var et speil av hans liv. Folket møter opp for å takke ham. Selv om det er trist når mennesker dør, kan vi også feire denne personens liv og hva denne personen har betydd».
De store folkemengdene gir samtidig et tydelig svar til dem som mener monarkiet har mistet sin relevans. «Hvis noen lurte på om kongehuset er irrelevant, er det bare å se rundt seg», sier han.
Etter sorgen og avskjeden vender oppmerksomheten seg gradvis mot kong Haakon. Skjelbred har stor tillit til at den nye monarken er forberedt på ansvaret.
Han trekker fram Haakons bakgrunn, utdannelse og mange år som kronprins. Den nye kongen har også måttet håndtere krevende situasjoner i eget liv de siste årene.
Motgangen kan ifølge eksperten ha gjort ham bedre rustet til å møte belastningen som følger med tronen. «Det er vondt når det pågår, men det bygger karakter», sier han.
Skjelbred er ikke i tvil om Haakons forutsetninger: «Aldri før har vi hatt en konge som er bedre skikket til å ta på seg oppdraget enn kong Haakon, med bakgrunnen og utdannelsen hans. Jeg stoler på ham».
Mens kong Haakon begynner sin regjeringstid, står minnene etter faren sterkt. Blomstene på Slottsplassen, menneskene langs bårekortesjens rute og den nasjonale sorgen forteller hvor stor plass Harald hadde fått i befolkningen.
Men døgnene rundt bortgangen ga også Norge en alvorlig påminnelse. Da ryktene tok over torsdag, begynte mennesker å sørge før Slottet hadde bekreftet dødsfallet. Først da fakta kom, stilnet de falske meldingene.
