Da kong Harald i 2008 ble spurt om hva dronning Sonja hadde betydd for ham gjennom deres første 40 år som ektepar, nølte han ikke.
– Hun har betydd alt for meg. Jeg er en helt annen mann nå enn før vi giftet oss, sa han.
I dag står den 89 år gamle dronningen foran den vanskeligste avskjeden. Etter 57 års ekteskap skal hun ta farvel med mannen som nektet å gi opp kjærligheten deres, selv da både kongehuset, regjeringen og store deler av det norske folket mente at forholdet var feil.
Historien om Harald og Sonja ble senere et symbol på troskap og samhold. Begynnelsen var imidlertid preget av hemmelige møter, dårlig samvittighet og en ventetid som satte dype spor i dem begge.
En 14-åring og et halstørkle
Det første møtet mellom dem fant sted lenge før romantikken begynte. Harald var bare 14 år da han møtte Sonja Haraldsen på en seilerleir på den norske øya Hankø.
Harald kunne ikke selv huske episoden da paret fortalte om den mange år senere. Sonja hadde derimot bevart et helt bestemt minne.
Den unge prinsen hadde dratt henne i halstørkleet.
Da hun senere ble spurt om han også hadde forsøkt seg med andre tilnærmelser, svarte hun lattermildt:
– Men det var altså det eneste!
Det korte møtet førte ikke umiddelbart til noe mer. Det skulle gå åtte år før veiene deres krysset hverandre igjen under helt andre omstendigheter.
Denne gangen skjedde det under en middag hos deres felles venn Johan Stenersen. Den unge kronprinsen så plutselig Sonja med nye øyne.
Det kastanjebrune håret, de brune øynene og det varme vesenet hennes gjorde et øyeblikkelig inntrykk. Harald beskrev senere møtet som et slag som traff ham uten forvarsel.
– Det sa «bang», fortalte han.
Men det som begynte på et øyeblikk, skulle utvikle seg til en årelang kamp.
– For oss ble det imidlertid et veldig langt «bang». Det føltes som fryktelig lang tid, la Harald til.
Hun kom fra feil familie
Problemet var ikke følelsene deres. Problemet var Sonjas bakgrunn.
Hun var datter av en manufakturhandler og hadde vokst opp på Vinderen, et vanlig middelklassestrøk i Oslo. Hun hadde verken kongelig tittel eller adelige røtter.
Som ung hadde hun dessuten bodd i Cambridge i England. Der arbeidet hun en periode på byens eldste pub, hvor hun serverte fatøl.
I dag ville bakgrunnen hennes neppe ha vakt oppsikt. Den gangen ble den betraktet som et stort problem.
Mange rundt det norske kongehuset mente at historien hennes ikke passet sammen med rollen som fremtidig dronning. Også regjeringen og store deler av befolkningen mente at kronprinsens kone burde komme fra en kongelig eller aristokratisk familie.
Sonja ble derfor vurdert ut fra det hun ikke var, fremfor mennesket hun faktisk var.
Harald visste at forholdet ville skape problemer. Likevel klarte verken han eller Sonja å stoppe det som hadde begynt å vokse mellom dem.
– Det var jo tilsynelatende ikke mulig, det som var i ferd med å skje, men det var egentlig ikke noe noen av oss kunne gjøre så mye med, tror jeg, sa han senere.
Slottsdørene ble lukket for Sonja
De første årene måtte paret møtes borte fra offentligheten. Venner stilte hjemmene sine til disposisjon og hjalp dem med å holde forholdet skjult.
Noen ganger ble Sonja invitert til Slottet av Haralds far, kong Olav. På det tidspunktet hadde han ennå ikke forstått den egentlige forbindelsen mellom henne og sønnen.
Da kongen oppdaget at Harald og Sonja var forelsket, tok invitasjonene slutt.
Det ble enda et tydelig tegn på hvor sterk motstanden var. Forholdet måtte fremdeles holdes hemmelig, og det fantes ingen garanti for at de noen gang ville få lov til å gifte seg.
De kunne ikke vise seg sammen som et vanlig par. Hver offentlige bevegelse krevde forsiktighet, og følelsene måtte skjules bak lukkede dører.
Slik fortsatte det i ni år.
Hemmeligheten ble en tung byrde
Den lange ventetiden hadde en høy pris. Sonja levde med usikkerheten om hvorvidt Harald til slutt ville velge henne eller bøye seg for de kongelige forventningene.
Hun har senere fortalt at presset ikke bare forsvant da de endelig fikk hverandre. Erfaringene satte spor hun mente kunne følge et menneske resten av livet.
– Jeg tror ikke et menneske har godt av å være under et så sterkt press over lang tid. Det tror jeg man sliter med resten av livet, forklarte hun.
Harald opplevde situasjonen fra en annen posisjon, men den indre konflikten hans var ikke mindre.
Han elsket Sonja og ønsket seg en fremtid med henne. Samtidig var han oppdratt til å sette landet, familien og plikten foran sine egne behov.
– Jeg elsket Sonja Haraldsen, men jeg hadde også dårlig samvittighet overfor min far og Norge, fortalte han.
Kronprinsen følte at selve kjærligheten kunne være et brudd på ansvaret han var født til å bære.
– Jeg følte at jeg hadde gjort noe galt. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde gjort noe jeg ikke burde ha gjort, sa Harald.
Gjorde det klart at det ikke fantes noe alternativ
Etter ni år var Harald ikke lenger villig til å leve i uvisshet.
Han gjorde det klart for familien at han ikke ville velge en annen kvinne for å leve opp til tradisjonene. Dersom han ikke fikk lov til å gifte seg med Sonja, ville han ikke gifte seg i det hele tatt.
Det betydde også at han ikke ville føre kongeslekten videre.
Plutselig handlet saken ikke lenger bare om kronprinsens privatliv. Hele monarkiets fremtid kunne bli påvirket av beslutningen hans.
Kong Olav måtte derfor søke politisk rådgivning. Han diskuterte spørsmålet med regjeringen under statsminister Per Borten, stortingspresident Bernt Ingvaldsen og lederne for de parlamentariske partiene.
Etter mange år med motstand kom endelig svaret Harald og Sonja hadde ventet på: De fikk lov til å gifte seg.
Den 19. mars 1968 offentliggjorde Harald forlovelsen med kvinnen han hadde holdt fast ved gjennom ni år i skjul.
Sonja kunne endelig tre frem ved hans side.
850 gjester og tre dager med feiring
Bryllupet fulgte bare fem måneder senere. Den 29. august 1968 ble Harald og Sonja viet i Oslo domkirke.
Rundt 850 gjester deltok, og feiringen strakte seg over tre dager.
Den tidligere «vanlige middelklassejenta» var nå blitt en offisiell del av den norske kongefamilien. Senere skulle hun bli landets dronning.
Harald hadde valgt kjærligheten uten å gi opp plikten. Tvert imot ble Sonja personen som hjalp ham med å finne sin egen måte å fylle den kongelige rollen på.
Valgspråket hans ble «Alt for Norge». Men han hadde allerede bevist at det fantes én ting han ikke ville ofre, heller ikke for landet: livet med Sonja.
Under sølvbryllupet i 1993 danset paret sammen etter 25 års ekteskap. Bildene sto i sterk kontrast til årene da de ikke engang kunne vise seg offentlig som kjærester.
Motbeviste kritikerne
Harald og Sonja fikk 57 år sammen som ektepar. Forholdet deres ble kjennetegnet av respekt, humor og en lojalitet som hadde overlevd den hardeste prøven allerede før bryllupet.
Kvinnen som enkelte mente ikke var verdig til å bli kongens kone, ble hans viktigste støtte.
Kong Harald fortalte selv at Sonja hadde vært avgjørende for hans personlige utvikling. Hun hjalp ham med å bli den mannen og monarken nordmennene lærte å kjenne for hans varme og medmenneskelighet.
Det lange ekteskapet deres ble samtidig det sterkeste svaret til dem som opprinnelig ønsket å holde dem fra hverandre.
De måtte vente i ni år på å få hverandre, men kjærligheten holdt gjennom nesten seks tiår som mann og kone.
I dag står Sonja igjen med minnene om hele reisen: den ertelystne gutten på Hankø, den unge kronprinsen under middagen hos Johan Stenersen, de skjulte møtene, forlovelsen og den store bryllupsfesten i Oslo.
Hun tar farvel med kongen, men først og fremst med sin Harald. Mannen som en gang gjorde det klart at det ikke fantes noen fremtid for ham med en annen kvinne.
Ordene hans fra 2008 står nå igjen som den enkleste oppsummeringen av deres felles historie:
– Hun har betydd alt for meg.
